Mytene - hva de egentlig er

Våre myter kan være både forvirrende og mysteriebelagte for de aller fleste. De kan fremstå som dunkle og abstrakte historier fra en annen tid, uten særlig større utbytte enn en historie, ofte uten en forventet og lykkelig slutt. De preges ofte av mer eller mindre obskøne relasjoner, mellom merkelige rolleinnehavere, ofte med rare og ukjente navn. De kan fremstå som voldsomme, og tildels meningsløse ved første øyekast, for et utrent øye. 

 

Yme (betydning: lyd, den første lyd under kreasjonen av solen og planetene) og Audhumla (betydning: tomhet og mørke før kreasjonen, ubrukt jord, skumring og hav) 

 

Det å beskrive kortfattet hva alle våre mer eller mindre kjente myter handler om, er umulig uten å gå i dybden på hver enkelt av dem. Men, som en fellesnevner i dem alle, kan vi si at mytenes personifiserte guder, jotner, dverger, dyr, andre vesener og gjenstander, forteller om helt konkrete, fysiske og metafysiske hendelser i vår verden - eller rettere sagt, i vår natur. Personifiseringer er gjennomgående i våre myter, og deres rolleinnehaveres navn rommer selve betydningen av naturkreftene, deres attributter og prosesser. Personifiserte, tvekjønnede og kjønnsdelte krefter virker i mytene sammen, og skaper liv gjennom grunnelementene - akkurat som de personifiserte naturkreftene og deres attributter representerer i det virkelige liv. 

 

De handler om vaner, æser, jotner og fruktbarhetsguder- og gudinner, deres samhandling og virke, der alle representerer reelle, konkrete og kjente naturkrefter. Disse prosessene og elementenes samhandling gjennom allianser, strid og andre relasjoner akkumuleres i naturens og kosmos ordens- og kaoskrefter, til alle skapningers gang eller ugagn.

 

Mytene handler om anekult, fruktbarhetskult, ættens tilknytning til blod og jord, og evig gjenfødelsessyklus. De forteller om kosmiske, jordlige, elementbaserte og menneskelige opphavs- og fruktbarhetsprosesser, på makro og mikronivå. Akkurat som treets løv visner og dør på høsten, faller ned, nærer jorden, så nye løv springer ut etter vinteren.

 

Balders gravferd. Balder (betydning: dagens/livets ende, meningen med livet, lyset, solen). I vår norrøne kalender faller Balders gravferd på den første søndagen (Balders dag/soldagen) etter første fullmåne etter Høstjevndøgn. Da "begraves solen" symbolsk og vinteren har begynt.   

 

Eksemplene er mange. Myten om Balders død, handler om naturens reinkarnasjon og vår sesongsyklus, akkurat som hele Voluspå gjør det. De beskriver alle deler av den sykliske verdensordningen. Mytene om Odins mange reiser, bak mange masker og navn, til ulike heimer - forteller om menneskelige og åndelige reiser og oppnåelser. Mytene om Thors reiser og bedrifter, ofte sammen med Loke, forteller om naturfenomener - kosmiske og jordlige, om elektrisitet, gravitasjon, ild, jord, metaller og ordenens rekkefølge. Frøys, om ættearven, fruktbarheten, menneskers tilknytning til slekt, odel, blod og jord.

 

Overtro finnes ikke i våre myter.

 

De gjenforteller på mesterlig eventyrvis en imponerende kunnskapsbredde- dybde og mengde. De er utformet i en fantastisk fortellerkunst, som har muliggjort at de har kunnet bli gjenfortalt muntlig og blitt memorert rundt bålet. De har derigjennom levd, virket og blitt kultivert blant vårt folk i tusenvis av år.  

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg