Trellene og hvem de var

Det hersker store misoppfatninger om hvem og hva våre forfedres treller var, og hvordan de ble behandlet. Den allmenne oppfatningen er at treller var synonymt med slaver, som led under tvang og kummerlige vilkår.

 

Slaver, treller og andre arbeidsfolk oppsto med jordbruket. I jeger og sankersamfunnet, eksisterte ikke slaveri. Med jordbruket, kom også krig. Mennesker ble mer konkret stedbundet, og ressursene spesifikt stedsbestemt. Jordbruk og mer avansert sivilisasjon forutsetter slike inndelinger av samfunnet, der noen er eiere av jorden, og andre jobber den opp, og får lønn for det. I føydalsamfunnet var lønnen en mindre jordlapp man selv kunne dyrke, og man svarte skatt til eieren for det. Dette er rent faktisk også en form for slaveri. Sett med dagens optikk, er vi alle slaver. Få av oss eier selv det vi besitter. Alle må betale skatt. Det moderne samfunn er i aller høyeste grad føydalistisk i dagens form. Faktisk i langt høyere grad enn våre forfedres samfunn var innrettet.

 

Mange av våre forfedre var også treller. De var ordinære arbeidsfolk. I nyere tid kalte vi dem husmenn. Trellene i norrøn tid, var ikke formelt frie kvinner og menn. Dette betyr at de ikke kunne stemme demokratisk på tinget. Årsaken til dette, var at de ikke eide eiendom (jord) direkte eller indirekte. Likeledes ble de ikke kalt ut til leidang eller krig, ved væpnede konflikter. Når man ikke var eiendomsbesitter, eller var pliktig til personlig å delta i væpnede konflikter, var det dermed ansett at stemmeretten ikke ville ha den samme verdi. En eiendomsbesitter med verneplikt og pålegg om å stille i fylkingen, ville tvert imot besitte hele risikoen ved et utfall, der mennesker med liten eller ingen direkte risiko var med i stemmegivningen. Det var ansett at samfunnets totale interesser og progressivitet ville forringes, hvis alle borgere ukritisk og på lik linje skulle avgjøre større spørsmål. En trells risiko var langt mindre, hva gjaldt utfallet av et direktedemokratisk valg, enn en person som besitter eiendom og har plikter til å forsvare resultatet av det samme utfallet. Derfor var det også en praksis, at hver husholdning hadde én stemme.

 

I vår tradisjon var det ikke noe som het stemmerett for menn, og ikke kvinner. Begge kjønn hadde likestilling, all den tid husholdningen avga stemmen. Den var også vektet i forhold til hvilken betydning denne husholdningen hadde for samfunnet og dets medlemmer. Mannen, kona, sønnen eller datteren kunne representere husholdningen på tinget, uavhengig av kjønn – men stemmen var vektet.

 

En trell i de norrøne samfunn, var altså husmenn, uten stemmerett, uten eiendomsrett. En slik posisjon var ikke evig. En trell kunne oppnå eksakt de samme goder som det øvrige sjiktet av samfunnet. En trell kunne på hvilket som helst tidspunkt, lovlig, forlate sin arbeidsgiver. De kunne bevege seg fritt, og gjøre som de ville. De var underlagt, på lik linje med andre borgere, lovgivning i kriminalsaker. Skal vi sammenligne dette med noe konkret i dagens samfunn, var de underlagt en muntlig ansettelseskontrakt.

 

Trellen og skosveinen Tormod Kark (Skofte Kark) dreper Håkon Sigurdsson Ladejarl. Jarlen gjemte seg i grisebingen sammen med Kark for Olav Tryggvasson, som kom for å kristne og konsolidere trønderne med vold og makt. Tryggvasson utlovet en dusør for å få Ladejarlen drept, og Kark falt for fristelsen. Tryggvasson lot etter dette Kark bli henrettet, fordi han drepte sin forsørger. 

 

 

I de norrøne samfunn var det på generelt grunnlag, knyttet langt større frivillighet hos treller, enn tvang. Treller var ofte personlige rådgivere og allierte for husholdningen, og ble i historisk sammenheng behandlet godt. Det er grunn til å tro, bedre enn tilsvarende posisjoner noe annet sted i verden.

 

Under spesielt vikingtidens stridigheter, kan vi lese om "hærfangst" og treller som ble tatt med tilbake til Skandinavia. Spesielt gjaldt dette fra de Britiske øyer. Ser man historisk på dette, og i hvilken situasjon mennesker uten eiendom og prisgitt av andre levde på de da tvangskristnede Vesterhavsøyene og England, var det nok for mange en høy grad frivillighet og eget ønske å ta arbeid i Skandinavia. Rettighetene og friheten var langt større her, enn beseirede Europeiske områder andre steder, underlagt abrahamistisk tyranni og mørk middelalder.

 

Treller i Skandinavia kan på ingen måte generelt sett sammenlignes med det vi forbinder med slaver. Skal vi trekke en samtids sammenligning, er det nærmeste vi kommer au-pair. Således finnes det dessverre flere treller i Norge i dag, enn noengang tidligere. 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg