Bjõrnvaka - bjørnen renner hiet

Det er ikke mange i dag som kjenner til Bjørnevaka, dagen da bjørnen renner hiet med sine bjørnunger etter en lang vinter. Dette var en viktig dag for våre forfedre.

 

Dagen faller i måneden Glítnír (betydning: glittrende/skinnende. Heim til guden Ty/Forseti). Måneden er også kalt Stekktíð, Eggtíð (Egg- og lammåned), med stjernetegn Tvíburar (Tvillingene). Den 8. i måneden er en meget viktig hedensk dag, som vi også finner igjen på primstaven. Primstaven er merket med en bjørnefot.

 

Vår norrøne tradisjon og mytologi følger bjørnens syklus. Våre forfedres gravhaugsritualer, symbolikk og synet på liv, død, gjenfødsel og sjelens «dvale» er sterkt knyttet til bjørnebinna. Den går i hi på Hâlogiaptann (Halloween) eksakt på samme tid våre forfedre hadde disse seremoniene, som var selve innledningen til Jól og Vintersolvervsferingen.

 

 

 

Bjørnebinna utvelger sine embryoer[1] og gir fødsel til disse i hiet på julekvelden (på Vintersolverv). Bjørneungene får sitt første lysglimt ut av hiet på den høytidsdagen våre forfedre kalte Helhestr[2] (Helhesten). Dette tidspunktet er rundt 1-2 februar ved nymåne, og er 40 dager etter Vintersolverv, like lang tid som kvinnens graviditetssyklus i antall uker. Den 8. i Glítnír renner binna hiet med sine bjørnunger.

 

Bjørnen er i vår tradisjon et vinterdyr, og mytologisk betyr dette at vinteråndene (vinteren) gjenoppstår etter Ragnarok, som er årets slutt, der vinteråndene blir drept i mytologien og i naturen. Vinteråndene som er representert og personifisert i mytologien som eksempelvis Fenris, Midgardsormen etc., vil nå gradvis vokse seg sterkere, inntil vinteren blir drept igjen av gudene og æsene (naturkreftene) under Ragnarok (årets slutt). Balder (solen) vil derfor nå snart ta fatt på sin Helferd igjen, etter sommersolverv. Mytologisk beskriver dette at solen snur/blir svakere etter sommersolverv, og at den dør på høstjevndøgn, som mytologisk logisk nok er Balders død.

 

Måneden Bjørnevaka faller i, er som tidligere nevnt Ty og Forsetis, og dette er heller ikke uten betydning. Forseti er kraften for rettferdighet. Derfor ble normalt Alltinget avholdt på denne tiden, der alle stammemedlemmer av frie menn og kvinner samlet seg for å stemme over viktige saker. Akkurat som bjørnungene renner hiet, og tar steget ut i den virkelige verden, fikk også de unge «myndige» sin stemmerett denne dagen. Vårt norrøne demokrati er trolig verdens eldste. Det er eldre enn det greske. Våre tre hovedting Gulating, Eidsivating og Frostating var operative slik, for kanskje over 3 500 år siden. De kan også være mye eldre enn dette. Norges "likhetstanke", totale mangel på aristokrati og vår urokkelige kjærlighet for frihet, nedstammer direkte fra dette. Noen velger å kalle dette selve essensen av den norske folkesjelen.

 

Bjørnevaka er fastsatt på primstaven til 22. mai. Våre hedenske forfedre nyttet dagen til å ønske sommeren velkommen, avholde Allting, og gi sine håpefulle stemmerett.

 

Etter tvangskristningen overtok det nye maktapparatet denne urgamle hedenske høytiden, og dedikerte den til St. Bernhard av Sienna. Dagen ble fylt med monoteistisk innhold fra Midtøsten.

 

 

"Alt lys er ikke solen"

- Hedensk proverb

 

 

 

[1] Bjørnebinna har «forsinket» fosterutvikling. Det betyr at de befruktede eggene fra Midtsommer ligger i ro, inntil binna går i hi sent på høsten (Halloween).

 

[2] Helhesten er Odins åttebeinte hest Sleipner (betydning: ånden som sklir inn og ut av kroppen). I mytologien kommer Balder ridende på Sleipner fra Hel når han returnerer. Balder er en personifisering på lyset, solen og hans kone Nanna, sommeren. På dagen våre forfedre kalte Helhesten får bjørneungene sitt første syn av lys på nymåne, og i naturen går det mot vår og sterkere sol. Balder er med andre ord mytologisk på vei tilbake fra Hel.

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg