Skáldskaparmál, Gunnlod, Suttung og Skaldemjøden

De aller fleste har hørt fortellingen om Skaldemjøden, og Odins fantastiske eventyr for å få has på denne tilsynelatende verdifulle drikken. Denne myten må som alle andre, leses med hedenske øyne for å se budskapet. Hva våre myter egentlig handler om, kan du lese mer om i Mytene - hva de egentlig er.

 

I Skaldskaparmål kan vi lese om at Odins (tanken/ånden) anskaffelse av Skaldemjøden relateres til fredsslutningen mellom Vanene og Æsene. Vanene representerer i vår tradisjon forfedre, og æsene representerer oss. Vaner og Æser er dypere omtalt i Mytene om Gullveig, Frøy og Gerd - hva de egentlig forteller.  

 

 Gunnlöð av Anders Zorn

 

Når freden mellom Vanene og Æsene var sluttet, samlet de seg sammen og spyttet i et gjæringskar. Denne metoden var ikke uvanlig at våre forfedre benyttet når de igangsatte gjæringsprosess, så denne symbolske handlingen i mytologiens fredsslutning var både av praktisk og symbolsk art. 

 

Myten forteller videre at av dette spyttet i brygget, steg jotnen Kvasir frem. Denne jotnen og hans navn betyr "den beste ekstrakten av alle guder" (både levende og døde), og han personifiserer visdom og kløkt, gjennom generasjoner. Våre forfedres og vår egen akkumulerte kunnskap, visdom og minne. 

 

Kvasir representerer også en jotne som må temmes. Han var engang i opphavs tider gjest hos dvergene Fjalar (betydning "å entre") og Galar (betydning "skarp lyd").

Dverger er i vår tradisjon personifiseringer på blant annet grunnstoffer, metaller og himmelretninger. Men, dverger er også personifiseringer på døde forfedre som ligger hauglagt. De er herskere under jorden, og i slike tilfeller omtaler mytene dem som Svartalver. Disse er rike på edle metaller, kunnskap (spesielt håndverk), og besitter mange gjenstander. De er kjent for å smi gudenes våpen. Våre hauglagte forfedre representerer også disse attributtene, da de ble hauglagt med sine mest kostbare gjenstander, med minne og kunnskap akkumulert gjennom liv.

 

Derfor forteller myten videre at Fjalar og Galar drepte Kvasir, og samlet hans blod i tre forskjellige kar, Odrøre (av norrønt Óðrørir som betyr tanken og minnets bevegelse), Bod (av norrønt Boðn som betyr "varsler") og Són (av norrønt Són som betyr lyd). Dvergene blandet honning i Kvasirs blod. Honning var en meget viktig praktisk og symbolsk ingrediens hos våre forfedre. De hadde kunnskap om biens avgjørende funksjon i naturen, og de var ansett som "budbringere av forfedre", på lik linje med fugler. Honningen var symbolsk ansett som selve ekstrakten av blodsminnet, i dette tilfellet fra alvene selv (våre forfedres akkumulerte kunnskap). Dette er trolig årsaken til bienes og fuglenes sterke symbolske tradisjon i andre hedenske kulturer også. Antikkens Egypt trenger ingen videre utbrodering i denne sammenhengen, med deres symbolske fugler, biemønstre og sfinx-masker på avdøde forfedre.      

 

 Suttung og dvergene av Louis Huard 

 

Til Æsene fortalte Fjalar og Galar at Kvasir hadde blitt kvalt av sitt eget vett, etter de hadde tatt livet av ham. Dvergene ba så til seg jotnen Gilling (av norrønt Gillingr som betyr "den hule delen av et skip" og "nøkkelen til dødsriket"). Under besøket var de ute på en rotur, og dvergene fikk på denne turen den svømmeudyktige jotnen til å drukne. Dette representerer både at vannet gjenspeiler dødsriket, og at Gilling personifiserer selve nøkkelen til det. Gillings kone gråt høylytt da dvergene fortalte henne om dette. For å trøste henne, ba de henne gå ut å se utover havet, men Galar slapp en stein i hodet på henne så snart hun gikk over dørstokken, og det ble hennes bane. Med dette var både det maskuline og feminine hinderet ryddet av veien. Når Gillings sønn Suttung (av norrønt Suttungr som betyr "ny bekymring", "ny sykdom") fikk høre om dette, satte han de to dvergene ute på et skjær til havs. Dvergene forhandlet for sine liv, og tilbydde tilslutt Skaldemjøden, Kvasirs blod (den beste essensen av alle guder, levende og døde, iblandet honning - selve ekstrakten fra forfedres budbringere, blodsminnet). Dette aksepterte Suttung.

 

Skaldemjøden tok Suttung med seg til Nitberg (av norrønt Nítbjörg, betydning dvergers hall/borg, og er en ekvivalens til selve kammeret i gravhaugene der forfedre ligger, dødsriket). I Nitberg satte han sin datter Gunnlod (av norrønt Gunnlöð som betyr "invitasjon til å kjempe") til å vokte over Skaldemjøden.  

 

Æsene mente i myten at det var de som hadde opphavsretten til Skaldemjøden (intellektet og blodsminnet). Derfor var det Odin (tanken/ånden) som skulle få den tilbake. Odin går i denne myten under navnet (masken) Bolverk (illverk) og tok seg til Nitberg og inn til Gunnlod ved å bore seg inn i "underverdenen". Symbolsk betyr dette at ånden besøker dødsriket for å oppnå blodsminnet, intellektet og den åndelige ættearven.

 

Han forførte i myten Gunnlod, og sov hos henne i tre netter, mens han hver av dem fikk drikke ut de tre karene med Skaldemjød. Dette representerer at tanken/ånden blir invitert på kamp, og må sloss for å oppnå blodsminnet. I vår tradisjon relateres dette til reinkarnasjon og gjenfødsel av ærefulle forfedre, akkurat som våre folkeeventyr forteller om det samme, alltid gjentatt tre ganger. På samme måte finner vi nettopp tre slike symbolske gjenfødelsesritualer i våre opprinnelige høytider, der ikke overraskende to av dem er jul og påske (Jól og Austr). De er fulle av symbolikk vi fremdeles bruker den dag i dag. Vår fremdeles praktiserte tradisjon med å kalle opp våre barn etter fromme forfedre, stammer fra disse tradisjonene - der en forfar eller formors ånd oppkalles fra dødsriket, og fyller den unge med "Skaldemjødens minne og visdom", om du vil.  

 

Myten forteller videre at når Odin hadde drukket de tre karene med Skaldemjød, flyktet han ut fra Nitberg i ørneham. Det er heller ikke uten symbolsk betydning at Odin (tanken/ånden) flykter ut fra dødsriket som en stolt, ærgjerrig fugl (budbringer) på toppen av næringskjeden. Men, Suttung hadde også skapt seg om til en ørn, og fulgte etter. Når Odin kom flyvende og Æsene så dette, satte de frem sine kar, og han spydde mjøden i dem. Suttung var da så nærme, at Odin også slapp ut mjød bakveien. Den tok ikke Æsene vare på, og det sies at av denne mjøden er alle falske skalder skapt. Disse ble kalt rimsmeder av våre forfedre, og kan sees på som individer som utgir seg for noe annet enn det de er, en "toskeskald". I mytologien er nemlig guden (naturkraften) Brage den som personifiserer skaldskap. Brage av norrønt Bragi betyr kort og godt "den beste". Han er sønn av Odin, selve tanken, minnet og ånden - og bærer således Odins attributter tilsvarende.  

 

 Odin i ørneham, fra store Hammars runestein fra ca. år 700

 

Myten om Skaldemjøden er en underholdende historie, som lett kan memoreres og overleveres både barn og voksne. Den er også noe langt mer enn det. Den forteller om anskuelsen våre forfedre hadde på åndelig reinkarnasjon i ætten, at man må sloss for å oppnå den, om akkumulerende kunnskap og minne i slektsledd - som man via dødsriket må for å gjenoppkalle. 

 

 

[1] Våre myter og tradisjoner er eldgamle, og de kan relateres til den tidligste form for Bjørnekult. Dette dyrets viktige praktiske og symbolske livsførsel og syklus, finner vi igjen på alt i fra de eldste former av hulemalerier, folkeeventyr og til primstaven.I de eldste tider var bjørnen ansett som hellig, for dens syklus følger sesongene, solvervene, månesyklusene, fødsel og hibernasjon i tråd med våre myter. Den befruktes på sommersolverv, graver hi rundt høstjevndøgn, går i hi rundt halloween, vender seg i hiet på helhesten, gir fødsel i hiet på vintersolverv, kikker ut av hiet under nymåne på våren, renner hiet på Bjørnevaka og tingssamling. Bjørnehiet kan relateres til gravhaugen og dødsriket, hibernasjonen til dødstilstanden, melken hun gir kan relateres til Skaldemjød. Honning og bjørnens apetitt på denne, trengs ingen ytterligere forklaring.

 

I mytene drikker Odin (tanken/ånden) vin (han lever kun av det), og dette relateres til Skaldemjøden. Mjød er honningsbasert gjæret vin i den praktiske verden. Derfor er mjøden på et høyere symbolsk nivå forbeholdt ånden, og ikke minst Einherjerne ved Odins bord. Einherjer betyr "en som kjemper alene", og disse er døde, ærefulle forfedre i dødsriket som vil bli gjenoppkalt og gjenfødt. Hos mennesker kalles ikke den fysiske drikken mjød, men øl - og er med dette ikke noe symbolsk, men en fysisk alkoholholdig drikk.   

 

 

12.

Inkje so godt 
som godt dei segjer 
er øl for manna-ætt. 
Di meir du drikk, 
di mindre vit 
mun du i hausen hava. 

 

13.

Gløymsle-hegren 
yver gildet sit, 
han makt-stel mange. 
I fjørene hans 
eg fjetra vart 
i garden hjå Gunnlòd. 

 

14.

Øren vart eg 
og ovdrukken 
hjå den frode Fjalar. 
Best er gildet, 
gjeng du ut att 
heil i sinn og sans. 

 

19.

Spar ikkje på mjøden

men med måte du drikk:

si det som trengs eller ti!...

 

140/141.

...og drikke eg fekk

av den dyre mjøden,

aust opp av Odrøre.

Då fór eg te fremjast 
og frod verte 
og vekse og finne meg vel. 
Ord meg av ord 
ord avla, 
verk meg av verk 
verk avla. 

 

- Hávamál

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg