top of page
  • Forfatterens bildeOdelsarven

Ábýr og helleristningene der

Vi befinner oss på historisk grunn. Et område som var sentralt for våre forfedre. Et område som er spekket med fortidsminner, gravsteder, gravhauger, helleristninger og bygdeborger. Området er nevnt gjennomgående i våre sagaer. Vi befinner oss i Bohuslän, og i Tanums kommun.

Tanums kommuns våpenskjold

Tanum (av norrønt Túnheimr) er et stedsnavn vi finner igjen flere steder, også i Norge. Forstavelsen er av norrønt tún - tun og andrestavelse heimr - heim. I bronse- og jernalder var stedet et knutepunkt i Skandinavia, og ligger i leden sjøveien mellom Norge, Sverige og Danmark. Området tilhørte Norge, og hang sammen med Ranrike (Viken (Oslofjorden)) i nord, og helt ned til den sørlige delen som het Elfsysla, som var landet fra Göta elv. Helt fra før Harald Hårfagres rikssamling, lå hele dette området under Norge (Norvegr), og landet østenfor tilhørte Svearike.

Ved Åby (av norrøn forstavelse á - elv og andrestavelse býr - bo/bosted, elvegård) finner vi noen av områdets vakreste helleristninger. Disse er mer enn 3 000 år gamle, og dateres senest til bronsealder. For 3 000 år siden, sto havnivået omlag 15 meter høyere enn i dag. Løvtrær, som eik, ask, alm og bjørk sto tett i skoger. Grantrær var et sjeldent syn. Klimaet på denne tiden kan sammenlignes med dagens Syd Frankrike[1].

Helleristningene ved Åby lå sannsynligvis nær en eller flere bronsealdergårder, og ved utløpet av en elv som rant ut i fjorden. Gårdene var på denne tiden opptil 40 meter lange og 8 meter brede, og var generasjonsboliger for storfamilien. Tidlig jordbruk, jakt, fiske og sanking var primær næringsvei.

Typisk Skandinavisk bronsealdergård, med labyrint. Inngående beskrivelse av våre forfedres labyrinter kan leses her.

Helleristningene ble ikke ristet inn i fjellet/berget. Man benyttet en hard steintype som ambolt, for eksempel kvartsitt - og hammer (en annen stein eller annen redskap). Helleristningene er alltid vendt mot øst eller syd, og møter alltid solen. Grunnet havnivået på denne tiden, lå helleristningene helt nede ved vannet - i leden, inn eller ut av fjorden. De lå slik til at vann ovenfor rant over dem, og dette var nok heller ikke uten grunn. Selve spillet av vann og lys, ga nok disse kunstverkene et fantastisk skue fra fjorden, med løvskog, rydning og kanskje en storslått bronsealdergård i bakgrunnen.

Alle foto: Odelsarven

Dette utvalget av ristninger fra Åbyhellene viser blant annet et bryllup, solhjul (solkors), kokegroper, skip i mange størrelser, krigere, hjortedyr, hundedyr (sannsynligvis ulver) og dyrespor (sannsynligvis spor av bjørneunger eller ulvespor). Betydningen og symbolikken rundt bjørn og dens mytologiske ekvivalens ulv, kan leses her.

Bryllup vier i vår tradisjon hele livet, og har vært ansett som et bindene og ærefullt overgangritual - på lik linje med våre guders mytologiske giftermål, som personifisert vier og sammenkobler hele vår sykliske natur. Solkorset var ett av våre forfedres viktigste symboler, da solen var like viktig da som nå - den er forutsetningen for alt liv, for syklus, igjenfødsel og vekst på alle nivåer.

Skip og båter var fremkomst- og transportmiddelet fremfor alle, både i strid og fred. Men, skipene var også ansett mytologisk som "åndens farkomst", på lik linje med hesten. Forfedrekulten illustreres med potente og sterke krigere. På samme måte er hellene prydet med en rekke hjortedyr[2]. Disse har en helt spesiell rolle i våre forfedres mytologi symbolsk, og omtales mer inngående i artikkelen Kultisk ild og hjortedyr.

Vi ser også en variant av Valknuten (av den norrøne forstavelsen valr - død). Dette symbolet har enten tre eller fire sammenkoblede hjørner, enten i form av triangler eller løkker (som veiskiltsymbolet for "severdighet"). Valknuten kalles derfor også Odins (åndens) merke eller "dødsknuten", og representerer den sykliske igjenfødelsen. Den representerer de tre brønnene Urd (ære), Mime (minnet) og Hvergelm (fortid), som voktes av de tre nornene Urd (fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (fremtid) under Yggdrasil, livets tre - det personifiserte bilde på hele vår sykliske natur. Dette er mer inngående omtalt i artikkelen Yggdrasil livets tre - hva det egentlig er.

Helleristningene på Åby er én av mange fantastiske kulturskatter, fulle av symbolikk, betydning og kunnskap om våre forfedre. Ta deg tid til å besøke dem. Overlever kunnskapen til kommende generasjoner. Dette er en del av vår grunnmur. Det er en essensiell del av din identitet. Det er ditt blodsminne, som ligger der åpent - slik at du kan absorbere det igjen.

"Du runer finn teikna og tydde stavar, mykje store stavar, mykje sterke stavar, som fimbul-tul farga og høge makter maksla og Ragna-Ropt skar. For æser Odin, for alvar Dåin, Dvalin for dvergar. Allsvinn dei for jotnar skar, eg riste sjølv sume. Veit du å riste dei? veit du å råde dei? veit du å farge dei? veit du å freiste dei? veit du til bøn dei? veit du til blót dei? veit du å sende dei? veit du å stogge dei?"

- Hávamál

[1] Vi har hatt "global oppvarming" før, det er helt naturlig. Hardangervidda var dekket av skog etter siste istid. Den gang slo ikke noen elite politisk og økonomisk mynt på det.

[2] I enkelte tilfeller kan tilsynelatende hjortedyr være illustrert som hester med påsatte horn, i kappløp. Symbolikken er eksakt den samme, og våre forfedre hadde kultiske kappløp med hester.

Relaterte innlegg

Se alle
bottom of page