top of page
  • Forfatterens bildeOdelsarven

Våre forfedres kalender

For å forstå våre forfedres riter, tradisjoner og livsførsel, bør man kjenne til vår opprinnelige førkristne kalender. Denne kunnskapen er også avgjørende for å forstå dagens tradisjoner, bakgrunnen for dem, utførelsen av dem og logikken i dem.

Den norrøne kalenderen består av 13 måneder. Uken består av 7 dager. Hver måned er dedikert en gud/gudinne, som har fødselsdag den 13 i respektiv måned. Det er 28 dager i hver måned. Hver ukedag er også dedikert en gud/gudinne. Det er 2 nyttårsdager hvert annet år, som regulerer skuddår. Kalenderen følger måne- og solsyklus. For våre forfedre var sol og måne de to viktigste guder/naturkrefter, og alle andre krefter er kun isolerte versjoner og attributter av disse. De er rettere sagt konsekvenser av dem. Nettopp derfor er relaterte krefter gift med hverandre, eller har andre "menneskelige" relasjoner med hverandre personifisert i mytologien. Ofte har de innbyrdes ekteskap, gjerne flere ektefeller, og i relasjoner vi på et menneskelig nivå ville anse som obskøne.

For at vi skal kunne gjenfortelle myter, eventyr og sagn, blir kjente og mellommenneskelige relasjoner brukt. Disse relasjonene, enn innbyrdes, gjenspeiler kun naturkreftenes og attributtenes rekkefølger og konsekvens på lik måte du finner og ser dem i naturen. Gudinnen Frøya er ikke en løssluppen kvinne med mange partnere. Hun er et symbol på alle kvinner, og deres forhold til sin respektive mann. Dette symbolet har intet med manglende ærbarhet å gjøre. Våre forfedre hadde aldri æreløse idoler.

Av utallige eksempler på slike forhold, kan her nevnes et par av dem. Thor (elektrisk spenning, gravitasjon) gjennom torden, jager Loke (ild, flamme) der lynet slår ned til jord. I naturen oppfatter vi alltid at etter torden, kommer lynet. Derfor jager alltid Thor Loke i mytologien, og i alle historier er jakten en konsekvens av de naturkreftene de representerer, i en gitt rekkefølge.

I myten der Thor er hos Utgards-Loke, bryter han med en gammel dame ved navn Elle. Denne kvinnens navn betyr "alderdom". Til og med den mektige Thor blir tvunget i kne av henne.

Tegning av Rudolf Herzog i 1919, Germaniens Götter.

Et annet eksempel er Njord (havet, tiden) og Skade (elver og vassdrag som renner ut i havet). De er i mytologien gift med hverandre. De har tvilling barna Frøy og Frøya som innehar sine foreldres attributter i en mer spesifikk form. Slik henger alt sammen logisk, i hele mytologien, og i all hedensk gude- og naturlære.

Solvognen fra Sjælland i Danmark. Funnet er fra eldre bronsealder, og er laget av gull og bronse. Disse skulpturene illustrerer den mytologiske hesten Alsviðr (betydning: allvitende/altomfattende), som gjennom mytene personifiserer "solens gang rundt jorden". Foto: Nationalmuseet, Danmark.

Ukedagene

Våre ukedager bærer fortsatt de opprinnelige navn, dog i form av dagens riksmål;

Sunnadagr (søndag) - Balders dag (solen, sommeren, liv, varme etc.)

Mánadagr (mandag) - Månens dag (tidsmåleren, tidevann, vassdrag etc.)

Týsdagr (tirsdag) - Tyrs dag (strid, balanse, rettferdighet, konsekvens, regn etc.)

Óðinsdagr (onsdag) - Odins dag (livstanke, inspirasjon, ånd, vann etc.)

Þórsdagr (torsdag) - Thors dag (lojalitet, styrke, viljestyrke, gravitasjon, jord etc.)

Freyjudagr (fredag) - Frøys dag (kjærlighet, vekst, fruktbarhet, skog, hellig etc.)

Laugardagr (lørdag) - Heimdals dag (lauge= vaske, overgang/skifte, telleren av tid, barmhjertighet etc.)

De tre grunnelementer (grunnstoff)[1] for alt vi kjenner er representert gjennom gudene: ild, vann og jord. Intet liv er uten noen av disse grunnstoffene, og alt liv har de i seg i ulike former. Himmelguden (Tyr) med sol og måne over jord, inneholder alt dette.

Månedene

Månedene deles inn i heimer (tilstander), som reflekterer tilstanden naturen er i - for det gitte år (syklusen).

1. Valaskjálfr («den utvalgte/falne» Váli (Vali))

ca. 31. okt. til 27. nov.

2. Himinbjörg («skjult/himmelfjell» Heimdallr (Heimdal))

ca. 28. nov. til 23. des.

3. Landvíði («vedland» Viðarr (Vidar))

ca. 24. des. til 20. jan.

4. Søkkvabekkr («synkende/dyp elv» Sága (Saga))

ca. 21. jan. til 17. feb.

5. þrúðheimr («styrke» þór (Thor))

ca. 18. feb. til 17. mars

6. Breiðablik («skinn/glimt» Baldr (Balder))

ca. 18. mars til 14. april

7. Nóatun («skipsleie» Njörðr (Njord))

ca. 15. april til 12. mai

8. Glítnir («glittrende» Týr/Forseti (Ty/Forsete))

ca. 13. mai til 9. juni

9. Folkvangr («folkeheim» Freyja (Frøya))

ca. 10. juni til 7. juli

10. Alfheimr («hvitverden» Freyr (Frøy))

ca. 8. juli til 4. aug.

11. Glaðsheimr («skinnende, lys verden» Óðin (Odin))

ca. 5. aug. til 1. sept.

12. þrýmheimr («bråkeverden» Skaði (Skade))

ca. 2. sept. til 29. sept.

13. Ýdalir («eviggrønn» Ullr/Höðr (Ull/Hod)

ca. 30. sept. til 27. okt.

Etter den siste og trettende måneden Ýdalir, kommer nyttårsdagen(e) slik at skuddåret reguleres. Tidspunktene etter dagens beregning i dagens kalenderen er oppgitt med et par dagers margin, siden vi i dag benytter den gregorianske kalender, og at vår opprinnelige norrøne kalender utelukkende følger sol og måne med bevegelige dager. Inndelingen av året ovenfor er den som antas å være fra før bronsealder.

Det finnes andre inndelinger og betegnelser for årets sesonger i andre kilder også. Inndelingen under er den som sannsynligvis ble benyttet senere i jernalderen, når landbruket var blitt mer omfattende. Denne inndelingen av året er som den tidligste kjente kalenderen også basert på sol- og månesykluser. Den er i tillegg basert på i hvilket stjernetegn solen står i, og månens ferd over himmelen. Uansett hvilken kalender eller kilde man benytter på våre forfedres års og syklusinndeling, er alltid disse basert på sol og månes kosmologiske posisjoner, sesongenes skifte og naturens puls.

[if !supportLists]1. Ýlir, Frermánuður (Frostmåned).

Stjernetegn Skytari/Skyti (Skytten).

Nåtidig tidsperiode er 21. november til 20. desember.

[if !supportLists]2. Mörsugr, Jólmánaðr (Julemåned, fettsugermåned).

Stjernetegn Steingeitarmerki (Steinbukken).

Nåtidig tidsperiode er 20. desember til 20. januar.

[if !supportLists]3. Þorri (Gjødslingsmåned).

Stjernetegn Vatnkarl (Vannmannen).

Nåtidig tidsperiode er 20. januar til 19. februar.

[if !supportLists]4. Gói (Kvinnenes måned).

Stjernetegn Fiskr (Fiskene).

Nåtidig tidsperiode er 19. februar til 21. mars.

[if !supportLists]5. Einmánuðr, Krákamánaðr (Mennenes måned).

Stjernetegn Hrútr (Væren).

Nåtidig tidsperiode er 21. mars til 20. april.

[if !supportLists]6. Gaukmánuðr, Sáðtið (Gjøkmåned, såtid).

Stjernetegn Griðungr (Tyren).

Nåtidig tidsperiode er 20. april til 21. mai.

[if !supportLists]7. Stekktíð, Eggtíð (Egg- og lammåned).

Stjernetegn Tvíburar (Tvillingene).

Nåtidig tidsperiode er 21. mai til 21. juni.

[if !supportLists]8. Sólmánaðr (Solmåneden).

Stjernetegn Krabbi (Krepsen).

Nåtidig tidsperiode er 21. juni til 23. juli.

[if !supportLists]9. Heyönn, Ormamánaðr (Høyonn- og ormemåned).

Stjernetegn Ljún (Løven).

Nåtidig tidsperiode er 23. juli til 23. august.

[if !supportLists]10. Tvímánaðr, Kornskurðarmánaðr (Tomåneden, kornskurdsmåned).

Stjernetegn Mær (Jomfruen).

Nåtidig tidsperiode er 23. august til 24. september.

[if !supportLists]11. Haustmyrkr, Haustmánaðr (Høstmåned).

Stjernetegn Vekti (Vekten).

Nåtidig tidsperiode er 24. september til 22. oktober.

[if !supportLists]12. Vetra (Vintre).

Stjernetegn Haldreki/Sporðdrekamerki (Skorpionen).

Nåtidig tidsperiode er 22. oktober til 22. november.

Det var også vanlig å kalle perioden fra 14. oktober til 13. november Gormánuður (slaktemåned).

Alle våre tidligere, og ikke minst identiske nåværende tradisjoner og kulturelle identitetsmarkører, opptrer rundt denne kalenderen. Alle artikler rundt høytider, kultur og mytologi på Odelsarven, har derfor referanser i denne. Våre viktigste merkedager den dag i dag, opptrer oftest med 28 dagers sykluser - og i tråd med vår nordiske natur. Høytidene opptrer etter kvinnes egen re-forplantningssyklus (en graviditets lengde), og er fremfor alt livsfeirende på alle sett.

"Sol slo sørfra

sammen med måne

høyre armen

om himmelrand;

sol kjente ikke

salene sine,

stjerner kjente ikke

stedene sine,

måne kjente ikke

makten den eide.

Til sine råd-stoler

de styrende makter gikk,

hellige guder

og holdt sitt ting:

navn gav de natt

og natts frender,

kalte dem morgen,

og middagstid,

undorn og aften

til årsregning"

- Vóluspá

[1] Grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte allotrope former, fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. Akkurat som gudene (naturkreftene) binder seg til hverandre i mytologien (og derigjennom i naturen) på de samme logiske måtene. Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon. I vårt tilfelle er disse representert og personifisert gjennom Himmel- og Jordgudinnen, og deri Sol, Måne, Jord, Loke, Thor, Odin og Frøya og alle de andre guder og gudinner, dverger og jotner etc., som i sum danner det vi i dag betegner som det periodiske system. I logisk forstand.

Merknad: Det finnes foreløpig ikke noen eksakt bronsealderkalender, men basert på sterke indisier, fremstår denne som rekonstruert - og den mest sannsynlige rekonstruksjonen vi kan forholde oss til. Den rekonstruksjonen som gir størst logikk er fra boken Sorcery and Religion in Ancient Scandinavia av Varg Vikernes.

Relevante artikler:

Relaterte innlegg

Se alle
bottom of page