Vetranótskeið – hva Britemesse egentlig er

Vetranótskeið kan oversettes til «vinternattskip», og faller i måneden þrýmheimr (betydning: "bråkeverden"). Heim til gudinnen Skaði (Skade), hele Skandinavias gudinne. Måneden er også kalt Haustmyrkr, Haustmánaðr (Høstmåned), med stjernetegn Vekti (Vekten). Nåtidig tidsperiode i den gregorianske kalender er fra 24. september til 22. oktober.

 

Vetranótskeið rundt den 7. oktober er en urnordisk hedensk merkedag. På denne dagen begynner bjørnen å grave hiet for vinteren. Vi finner denne merkedagen igjen på primstaven, der merket som oftest er et hus. Vetranótskeið henger sammen med ritualene som markerer Balders (solen og lysets) død. Det var vanlig i forkant av de sesongbaserte skiftene i naturen, å tenne bål. På dette tidspunktet ble skipsformasjoner påtent, for å markere innledningen til vinternettene. Akkurat som gravferdsritualene oftest ble utført i brennalderen, der den døde ble lagt i et skip, skubbet ut på vann, og påtent. Som Balder blir «kremert» i mytologien, eller som hele skip ble plassert i gravhaugene, fortøyd til ættejord med den døde i, senere i haugalderen. Skipet ble av våre forfedre ansett som åndens farkomst, og var ikke bare det viktigste fysiske transportmiddelet. Noe skipets betydning i alt fra de tidligste helleristninger og gjennomgående i vår mytologi og symbolikk forteller.

 

Akkurat som solen nå sakte dør før vinternettene kommer, vil bjørnen gå i hi for vinteren. Primstaven er ofte merket med to lyngkvister. Bjørnen tørker også lyng for hiet nå. På det tidspunktet bjørnen går i hi, er i vår mytologi Balder hos Hel.

 

Fra Vetranótskeið skulle vinterkålen innhøstes, og arbeidet med ullkarding begynte. Når disse vinterforberedelsene var over og man var klar for vinteren, ble dette markert med Háustblót (høstblot – opprinnelsen til den senere høsttakkefesten). Vår fremdeles sterke tradisjon med fårikål på denne tiden av året, er direkte relatert til innhøsting av vinterkål og slakting, før høstblot og feiring av oppfylte vinterlagre. Høstblotet falt på tidspunktet rundt 14. oktober i dagens gregorianske kalender. Dette var eksakt 28 dager etter Haustjafndøgri (høstjevndøgn), for øvrig i henhold til kvinnens 28 dagers fruktbarhetssyklus.

 

 Et blot - illustrert av Knut Alfred Ekwall (1888).

 

 

Markeringen av Vetranótskeið var som gravferder for øvrig i hedensk tid, fylt av fremfor alt glede, takknemlighet og en hyllest til sesongens grøde og fruktbarhetssyklus. Ikke minst var det en hyllest til døden. For at noe skal gjenfødes, vokse og leve, må noe dø. Våre forfedre sørget generelt sett aldri noe overdrevent over et dødsfall. Det var ansett som en helt naturlig endring og et skifte, i et sirkulært lagnadsbestemt evighetsperspektiv. De fryktet på mange måter døden like lite som en fødsel.

 

Etter tvangskristningen dedikerte de kristne Vetranótskeið og dagen 7. oktober til Birgitta av Vadstena og opphøyet henne til helgen. Det ble etter år 1391 opprettet et eget kloster og en egen "orden" for henne. Dagen ble omdøpt til Britemesse. Den 9. oktober var dagen våre forfedre avsluttet sildefisket, og markerte at løvet nå var blåst av trærne. Primstaven er merket med en fisk eller et flagg, som relateres til avsluttende sildefiske og vinden som har blåst løvet av trærne. Dagen ble etter tvangskristningen døpt til Dinesmesse, og dedikert St. Denis (Dionysius). Han var en biskop i Gallia (Frankrike), som ble halshugget av romerne i år 286.  Slaktedagen rundt våre forfedres høstblot, ble døpt til Lukasmesse. Dagen ble etter tvangskristningen dedikert til evangelisten Lukas, og ble satt til 18. oktober i dagens gregorianske kalender. Våre forfedre slaktet okser på dette tidspunktet, og holdt denne dagen som den siste til å få alle rotvekster i hus. Derfor er primstaven merket med en okse eller en slaktebenk.

 

Etter Vetranótskeið og Háustblót, holdt våre forfedre Vetranóthelgr (vinternatthelg). Da ble det avholdt rike ritualer knyttet til Balders helferd, solen og lysets begravelse. Det kommer vi tilbake til i neste artikkel.

 

 

Hel:

«Mjøden står brygget

for Balder her,

den sikre drikken

med skjold lagt over;

æsene venter

i ottefull spenning;

tvungen talte jeg,

nå vil jeg tie»

 

- Balders drømmer (Vegtamskvadet)

 

 

 

Relevante artikler:

Haustjafndøgri – hva Matteusmesse egentlig er

Primstaven – hva den egentlig er, og hva den forteller

 

 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg