Fastelavn - hva det egentlig er

Denne dagen feirer vi med bollebaking og pyntede bjørkeris, og den faller på søndag, 7 uker før påskemorgen (Austr). Balders dag Sunnadagr (søndag) er ikke medregnet, så tidspunktet blir således 40 dager før det hedenske Austr, tidspunktet Balder og hans kone Nanna returnerer fra Hel. Siden kalenderen følger månen og solen, og henger sammen med Austr, er også denne dagen bevegelig.

 

Fastelavn betyr «kvelden før fasten», og var den opprinnelige feitetirsdagen. Denne dagen het ikke Fastelavn i hedensk tid, men henger sammen med Hélhestr, som kan leses mer inngående her. Sistnevnte falt også 40 dager etter Vintersolverv og 40 dager før Austr. 

 

Opprinnelig var Fastelavn en hedensk vårfest, som besto av de syv «feitedagene». Feiringen strekker seg over syv dager, og disse dagene representerer antall år barnet har die, eller snarere antall år før melketennene felles og forfaren/formoren symbolsk «gjenfødes». (Det er på dette tidspunktet et barn blir "egenrådig" med sin personlighet). De tre første dagene i feiringen var Fleskesøndag (Fastelavnssøndag), Blåmandag og Feitetirsdag. Sistnevnte kalles også i engelsk talende land «Mardi Gras», som betyr dagen før fasten.

 

Norsk Fastelavnsris

 

 

40 dager etter Feitetirsdag (perioden frem til Austr), er ekvivalent til graviditetens 40 uker. Etter feitetirsdag følger Askeonsdag. Fra denne dagen var det normalt å faste. Dette betydde faste fra kjøtt i hele 40 dagers perioden, da dette symboliserer den døde forfaren/formoren, som symbolsk skal gjenfødes. Det understrekes også her at viktigheten med nødvendig død, før fødsel, var essensielt i våre forfedres syn på alle naturens nivåer. Også på en slik måte, at selve døden uløselig var knyttet til fødsel og fruktbarhet.

 

Derfor dekket man seg på Askeonsdag med nettopp aske, og ikledde seg gamle, fillete klær, som begge representerer døde forfedre. Askeonsdag er Odins dag (ånden), og utkledningen symboliserer at man er død. Dette feiret man blant annet med karneval, og vi gjør det samme den dag i dag rundt Fastelavn. Karneval er av latin - carne val - og betyr "kjøtt farvel". Symbolsk markerer vi altså igjen symbolsk død og gjenfødsel av forfedre i ætten. Det opprinnelige karnevalet handlet om å finne seg selv, å vekke opp sine forfedres (dine egne) minner. For Odin er også kraften i deg selv. Kraften i alle dine forfedre, som bor i deg. De er dine tidligere liv. De er re-inkarnert i deg, med all sin kraft!  

 

Veslefrikk og fattigmannen. Av Theodor Kittelsen. Et typisk antrekk på en Askeonsdag? Fattige og fillete kjemper i våre folkeeventyr, symboliserer alle døde, ærefulle forfedre - som din Fylgja, din utfordrer og hjelper, som re-inkarneres i deg. 

 

 

Det var vanlig i hedensk tid med sverdkamper, der én part representerte vinter, og én part representerte sommer. Bålbrenning var også vanlig, som ved alle andre høytider, kjent som Alfaeldr (forfedrebål).

 

Utkledningene og maskene, som gjerne var bjørn, fugl- eller ulverelatert, symboliserer det som er skjult eller ikke synes. Akkurat som bjørnen som forlater hiet kun under mørk nymåne på denne tiden av året. Karnevalet skulle også være en slags påminnelse om den faktiske unnfangelsen som hadde skjedd syv år tidligere, av barnet som ble født – som forfedreånden tar bo i.

 

Heri stammer symbolet og historiene om varulven. Dette er symbolsk og mytologisk et menneske som transformeres halvveis til et dyr (ulv eller bjørn), og dette skjer ved fullmåne. I følge gammel kunnskap; selve tidspunktet for elskov og fruktbarhet. Fullmånen er knyttet til adrenalin (Pan), grunnleggende livgivende drifter og instinkter. Man fylles med andre ord av "dyriske drifter", og eventyrenes varulver er kun et symbol på dette. Kvinnens faktiske re-forplantningssyklus er, hvis ikke forstyrret av kunstige kjemikalier, koblet til månen, akkurat som tidevann, fiske- og jaktlykke på samme måte er koblet til fullmånens kraft.

 

Kosten under feitedagene var melkeprodukter, bakst, egg, pannekaker og lignende. Alt symboliserer månen, egget og unnfangelse. Våre kjære fastelavnsboller er direkte relatert til dette.

 

 Norske Fastelavnsboller

 

 

Tradisjonen var også å samle inn bjørkeris, som er symbolet på vår og fruktbarhet. Bjørka representerer også Frøya, og Bjarkan er hennes tre, selve manifestasjonen på den høyreiste og lyse Frøya, symbolet på alle våre kvinner. Bjørkeriset kostet man vinteren vekk med, og feide ut huset. Det ble formet som et tre, og pyntet med fjær og gjerne små fugler. Det pyntede bjørkeriset representerer solen, våren, forfedre og gjenfødelse - selve Yggdrasil, livets tre. Fastelavnsriset bærer i seg den samme symbolikken som de eviggrønne buskene vi pynter med til jul. Med bjørkeriset skulle alt vekkes til livet, det går mot vår, og naturen fødes på ny.

 

Fastelavn som norrøn tradisjon, er mange tusen år gammel. Den har i natur, fruktbarhets- og gjenfødelseskulten vår blitt feiret i uminnelige tider. Den var en feitedag, før den symbolske kjøttfasten, der vi imiterte våre forfedre og guder, i påvente av ærefull re-inkarnasjon. 

 

Den hedenske Fastelavnsfeiringen forsøkte de kristne senere å omgjøre til Jesus' faste i ørkenen i 40 dager, og at Moses gjorde det samme på Sinai-fjellet.

 

 

 

"Eld er best

for menneskebarn

og syn av sol,

helsen sin,

får en ha den bare,

og leve uten lyte"

 

- Hávamál

 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg