Ættetre

Fra tid til annen kommer det spørsmål, alltid fra kritiske personer, om hvordan og hvorfor jeg kan romantisere "egen kultur" og "egen arv". Hvordan jeg kan vite at "jeg er norsk"... samtidig som at de hevder at Norge alltid har vært en populasjon av "innvandrere".... at vi alle tilhører "verdens smeltedigel"... at jeg ikke har lov til å snakke for varmt om våre forfedre, og at "det er synd at vår arv skal brukes på denne måten" osv, osv... Vi har alle hørt det før... i mangel på reelle argumenter.

Som svar på disse spørsmål, kan jeg som det høvet seg i gammel tid, redegjøre for egen ætt. I motsetning til disse kritiske relativistene som kontinuerlig forsøker å dekonstruere og spre tvil, har jeg for egen del gjort mine årelange undersøkelser, studert mine aner intensivt, og validert disse med genetikk. I motsetning til disse kritiske relativistene, slekter jeg på forfedre som tok vare på sin arv og kunnskap om sine aner - så i moderne "woke" terminologi vil jeg anse meg selv som "privilegert". Takket være mine forfedre.

Oversikten under viser mine direkte blodslinjer tilbake til tiden før Norge ble en nasjonalstat. Oversikten inneholder ikke navn, av personvernhensyn. Den inneholder i stedet gårdsnavn (som i Norge og eget tilfelle, oftest er etternavnet), sted samt nasjonalitets brøk.

(bildet er klikkbart for større versjon)

Ut av denne oversikten er jeg:

- 126 av 126 deler norsk.

Herunder;

- 50% fra Valdres

- 28% fra Ringerike

- 11% fra Lier/Eiker

- 11% fra Romsdal

Fra 1700-tallet og bakover er binding til sted av liten variasjon. På 1600-tallet har vi ett innslag av en dansk embetsmann (prest), som giftet seg lokalt i dalen. Han er min direkte ane, oldefar 11 generasjoner bakover. Således er det en bitte liten promille dansk blod i mine årer. Foruten hans embete, har jeg ikke mye å utsette på det. Andre innslag med annen brøk finnes ikke på noen linjer som kan avdekkes tilbake til senest middelalder, og i de fleste tilfeller enda lengre tilbake i tid.

Grunnet de meget oversiktlige ættelinjene i Valdres, er Halvdan Gudrødsson (den Svarte) min 27 x oldefar, Harald Halvdansson (Hårfagre) min 26 x oldefar og Olav Digre (den Hellige) min 22 x oldefar i direkte nedadgående linje. Sistnevnte er jeg ikke ubetinget stolt over. Mange nordmenn deler min skjebne her. Han brøt som kjent med en rekke germanske tradisjoner og kodekser - der forræderi og flerkoneri var noen av bruddene. Det er vel en gang slik at de fleste slekter har noen sorte får...

Arne Ulfsson på Kvåle, død 1636 er min oldefar (12 generasjoner) og Torkel Sigurdsson Jøvne, død 1555 er min oldefar (13 generasjoner). Begge står nederst på ættetreet.

Disse blodsbånd fører også i direkte linje opp til Ivarsætten. Stamfar for denne ætten, Olav Ingjaldsson (den kvite) er min 29 x oldefar. Hans forfedre bygget forsvarsverkene i den norrøne motstandskampen mot tvangskristningen av Skandinavia. Denne ætten befestet blant annet Dublin allerede i år 853. Dette er en del av mine direkte blodslinjer jeg er ubetinget stolt over.

En romantisk gjengivelse av Olav "Kvite" Ingjaldsson, som senere ble Jarl av Dublin, stamfar for den norrøn/gæliske Ivarsætten og hærfører for Irland og Brittannias nordmenn.

Går vi lengre tilbake i tid, gjelder andre kriterier, som DNA, blodtype og selvsagt fysiske kjennetegn, da familiesagaer, jorde, skifte, bygde og kirkebøker ikke finnes. DNA tester og resultatene av disse trenger ikke være veldig presise på etnisitet. Men, de har en stor verdi hvis man allerede har avdekket sin etnisitet gjennom tradisjonell slektsforskning og anetavler. Da vil DNA kunne bekrefte dette, og ikke minst avdekke gjennom autosomalt DNA og fullsekvenserte Y og mtDNA tester om man har innslag utenfor Skandinavia og Europa overhodet. Det bemerkes at DNA testing og resultater er sterkt politisert, og teorier som "out of Africa" og plutselige "Indo-Europeiske steppeinvasjoner" fremdeles rår i kommersialiserte fremstillinger av disse. DNA lyver ikke, men fremstillingene kan gjøre det, og man er nødt til å lese resultatene korrekt og sekvensert for å få dokumentert verdi.

For egen del er resultatene som følger;

Farsside: Y-DNA Haplogruppe R DF19 med undergruppe R-FTA9988

Y-DNA tilhører haplogruppe R-DF19. Denne mutasjonen skjedde 2 400 år før vår tidsregning, altså for omlag 4 423 år siden i Sør-Skandinavia og Nord Tyskland. Således er dette Y-DNA å finne i Skandinavia siden siste istid, og i den muterte formen - siden siste snaue 5 000 år. For mer enn 5 000 år siden var det ikke mutert, men en "tidligere" versjon av samme. I årtusenene etter dette, er de mannlige etterkommere med R-DF19 å finne i de nordlige og vest Germanske stammene som spredte seg ut fra Skandinavia og Nord-Tyskland. I den store folkevandringstiden fra 4-600-tallet var DF-19 tilstede i alle de Germanske stammene, sammen med haplogruppene R-U106, I1 (jeger & sanker) og R-L238.

R-DF19 med undergrupper er spredt mye i Vest Europa. Dette skyldes migrasjonen fra de Germanske stammene i folkevandringstiden der Saksere, Angler, Juter og Frisere utvandret fra Skandinavia (Urheimat) og erobret de Britiske øyer og andre områder i Vest Europa. Gjennom sydlig ekspansjon fra Sakserne, Frankerne og senere Vikingene gjorde at Y-kromosomer som bærer DF19 mutasjon også begynte å synes i resten av det vestlige og sentrale Europa.

Det er spesielt bemerket at mange av de menn med R-DF19 på de Britiske øyer synes å ha forlatt sitt hjemland i det sørlige Skandinavia bare under Vikingtiden (mellom ca. år 800 og 1100). Det var med andre ord Vikingene som brakte Y-DNA R-DF19 til Irland, Skottland, England og Normandie. Vikingene som satte seil og dro på hærtog over pytten er ikke bare noen fjerne slektninger vi tror vi har noe til felles med. De er våre fedre i direkte linje fra far til sønn. I år 1066 invaderte normannerne England (Harald Hårdråde og nordmennene) og mange av dem tilhørte sannsynligvis haplogruppen R-DF19 og dets subgrupper.

I 2016 fant arkeologene en massegrav i York i England som inneholdt en mann med R-DF19. Massegraven er fra 200-tallet og er Romersk. Dette var altså fra tidspunktet Romerriket strakk seg helt opp og utover de Britiske øyer. Romerne kontrollerte England, men de kom aldri forbi Teutoner skogen i Germania, da de møtte enorm motstand. Mannen i graven (som for eget vedkommende er direkte far - sønn i linje) ble funnet i denne massegraven sammen med 30 andre menn. Alle var halshugget og plassert med hodet mellom bena (en Romersk skikk for "vanære" av fiender). Arkeologene mener at disse mennene ble henrettet i år 211, når den Romerske keiseren Septmius Severus døde i den Romerske garnisonen i York. Hans sønn Caracalla utnevnte seg selv til keiser sammen med sin bror Geta (som han myrdet noen måneder senere). Caracalla ville vise sin styrke og brutalitet ved overtakelsen og drepte alle som hadde opponert og arbeidet mot Romerne.

Egen forfar, denne mannen med eget Y-DNA fra denne massegraven er nøye undersøkt. Han er Germaner (eller "barbar" som Romerne ville kalt ham) og han hadde ikke vokst opp i York. Han var fra Skandinavia/Nord Germania. Han var rytter (sloss fra hest). Trolig var han en opprører eller en leiesoldat. Det var mange Germanske leiesoldater i de Romerske legioner, og dette er jo én av grunnene til at de Germanske stammene tilslutt styrtet Romerriket. Så vi ser med andre ord også så tidlig som på 200-tallet at det er Skandinaver/Nord Germaner som legger igjen dette DNA i Vest.

Dette er med på å forklare at det autosomale DNA for eget vedkommende er 100% vest Europeisk, overveldende Skandinavisk og en liten del er til felles med populasjonen som i dag er etniske Engelskmenn og Skotter. Vesterhavsøyene fikk disse genene fra Skandinavia i all hovedsak under vikingtiden.

Morsside: mtDNA Haplogruppe V

mt-haplogrouppe V er en urgammel Europeisk mtDNA haplogruppe. Den oppsto på Iberia for rundt 16 000 år siden under siste istids jeger og sankesamfunn i steinalder. De tidligste funn av mt-haplogruppe V (arkeologiske) er fra jeger og sankekulturen i Skandinavia, i den såkalte “pitted ware culture” og fra arkeologiske utgravninger i syd-Sverige fra år 2 800-2 000 før vår tidsregning.

Haplogruppe V ble trolig utviklet når iskappen fra forrige istid begynte å slippe grepet og trekke seg nordover for mer enn 16 000 år siden. Iskappen lå helt ned til sentral Europa og hele Skandinavia lå under is. Vi kan se for oss en håndfull kvinner som utgjorde denne haplogruppen, de fulgte iskanten nordover som jegere og sankere og endte opp som de første i Skandinavia for om lag 11 000 år siden, der deres døtre, deres døtre og døtre igjen videreførte disse genene helt ned til min egen morsside. Haplogruppe V har med andre ord vært i Skandinavia helt siden de første spor av nordmenn i Norge etter siste istid. Det synes som om det er en overvekt av blodtype 0+ (den eldste blodtypen, jeger og sanker) blant de med haplogruppe V. En blodtype som for øvrig er overrepresentert i urbefolkninger. For egen del viser autosomalt DNA opp mot 70% jeger og sanker.

En annen befolkningsgruppe der V er høyt representert er i den samiske befolkningen, samt den Baskiske i Nord-Spania. På et autosomalt DNA resultat vil Baskere sortere under sentral Europeisk befolkningsgruppe og samene vil sortere under arktiske med asiatisk arv. Ser vi på migrasjonsrutene etter siste istid, gir dette mer mening. Iskappen lå tvers gjennom sentral Europa og dekket hele den nordlige halvdel;

De som langt senere skulle utgjøre mtDNA V delen av den samiske befolkningen tok veien østover, blandet seg i øst, og kom inn over nordkalotten kanskje mer enn 3 000 år etter de som skulle utgjøre Skandinavias urbefolkning. De tidligste jegere og sankere i Skandinavia kom inn gjennom syd Sverige, og opprettholdt naturligvis en annen etnisitet enn de som lenge etterpå innvandret som samer, med da innslag av mongolsk og asiatisk etnisitet.

For egen del dokumenterer resultat av autosomalt DNA utelukkende tilhørighet til Skandinavias ekte urbefolkning - 100% Vest Europeisk, og migrasjonsruten langs isen rett nord og inn i Skandinavia. Den dokumenteres også arkeologisk i Syd Sverige og på Gotland flere tusen år før samene kom inn i Skandinavia.

Øvrige kjennetegn:

Høyde: 198 cm.

Hårfarge: Blond

Øyefarge: Blå

Blodtype O+

Som de fleste etniske Nord Europeere er 2,3% av eget genmateriale eksklusivt fra Neanderthalis, som har gitt oss karakteristiske nedarvede trekk. Vi er deres direkte etterkommere.

Norge er en nyere tids nasjonalstat. Gamle Norig, Norðweg eller norðmanna land om du vil, er selvsagt monumentalt mye eldre. Våre fylkesnavn bærer fremdeles i dag navnet på våre folkestammer som bodde der. Vi var like mye "nordmenn" den gang, som nå.

Så, jeg tar meg all frihet til å hevde at jeg kan fremsnakke norskhet, vår arv, våre forfedre, vår kultur og vår folkesjel. Jeg tar meg den frihet å hevde at jeg er norsk, og jeg gjør det med all mulig tyngde. At mine forfedre under siste istid generelt sett var tvunget til å bo i sentral Europa, grunnet at Nord Europa var dekket av en ubeboelig iskappe, rokker ikke ved det. Ei heller rokker grenser på et stykke papir, endret av ulike makthavere gjennom historien, noe på dette.

Der er en spådoms-ævne i folke-åndens trang: Norrøna-stammens stævne til stordåd end engang. Hver fest-dag, som vi fejrer, må være løftets dag: den synker ej, den sejrer, vort blods, vor stammes sag.

- Bjørnstjerne Bjørnson, 1864