• Odelsarven

Ættetre

Fra tid til annen kommer det spørsmål, alltid fra kritiske personer, om hvordan og hvorfor jeg kan romantisere "egen kultur" og "egen arv". Hvordan jeg kan vite at "jeg er norsk"? At Norge alltid har vært en populasjon av "innvandrere". At vi alle tilhører "verdens smeltedigel", at jeg ikke har lov til å snakke for varmt om våre forfedre, og at "det er synd at vår arv skal brukes på denne måten" osv, osv... Vi har alle hørt det før...

Som svar på disse spørsmål, kan jeg som det høvet seg i gammel tid, redegjøre for egen ætt - før man tar til ordet.

Oversikten under viser mine direkte blodslinjer tilbake til tiden før Norge ble en nasjonalstat. Oversikten inneholder ikke navn, av personvernhensyn. Den inneholder istedet gårdsnavn (som i Norge, og eget tilfelle, oftest er etternavnet), sted og nasjonalitetsbrøk.

(bildet er klikkbart for større versjon)

Ut av denne oversikten er jeg:

- 126 av 126 deler norsk.

Herunder;

- 50% fra Valdres

- 28% fra Ringerike

- 11% fra Lier/Eiker

- 11% fra Romsdal

Fra 1700-tallet og bakover er binding til sted av liten variasjon. På 1600-tallet har vi ett innslag av en dansk embetsmann (prest), som giftet seg lokalt i dalen. Han er min direkte ane, oldefar 11 generasjoner bakover. Således er det en liten promille dansk blod i mine årer. Foruten hans embete, har jeg ikke mye å utsette på det. Andre innslag med annen brøk, finnes ikke på noen linjer som kan avdekkes tilbake til senest middelalder, og i de fleste tilfeller enda lengre tilbake i tid.

Grunnet de meget oversiktlige ættelinjene i Valdres, er Halvdan Gudrødsson (den Svarte) min 27 x oldefar, Harald Halvdansson (Hårfagre) min 26 x oldefar og Olav Digre (den Hellige) min 22 x oldefar i direkte nedadgående linje. Sistnevnte er jeg ikke ubetinget stolt over. Mange nordmenn deler min skjebne her. Han brøt som kjent med en rekke germanske tradisjoner og kodekser - der forræderi og flerkoneri var noen av bruddene.

Arne Ulfsson på Kvåle, død 1636 er min oldefar (12 generasjoner) og Torkel Sigurdsson Jøvne, død 1555 er min oldefar (13 generasjoner). Begge står nederst på ættetreet.

Disse blodsbånd fører også i direkte linje opp til Ivarsætten. Stamfar for denne ætten, Olav Ingjaldsson (den kvite) er min 29 x oldefar. Hans forfedre bygget forsvarsverkene i den norrøne motstandskampen mot tvangskristningen av Skandinavia. Denne ætten befestet blant annet Dublin allerede i år 853. Dette er en del av mine direkte blodslinjer jeg er ubetinget stolt over.

Olav "Kvite" Ingjaldsson, som senere ble Jarl av Dublin, stamfar for den norrøn/gæliske Ivarsætten og hærfører for Irland og Brittannias nordmenn.

Går vi lengre tilbake i tid, gjelder andre kriterier, som DNA material, blodtype og andre kjennetegn;

Blodtype O+ (den eldste blodtype, jeger og sanker, overrepresentert i urbefolkninger).

Y-DNA Haplogruppe R DF19

DF19 is a SNP mutation that defines one of the smaller subclades below R-P312, which is the most common Y-haplogroup in Western Europe (DF19 may be as large as 6-10% of all R-P312). The DF19 mutation most likely happened in a R-P312* man who was born in southern Scandinavia or possibly the northern Germanic coastal region, presumably somewhere around 2400 BC. Shortly after the origin of DF19, the R-DF19 haplogroup was already divided into two major subclades, characterised by the DF88 and Z302 mutations, respectively. During later centuries, the male descendants of the DF19 ancestor could be found among the northern and western Germanic tribes that spread out across Scandinavia, Germany and the Low Countries. At the time of the great migrations (4th – 6th century AD) the DF19 mutation was most likely present in all major Germanic tribes in that area, alongside other YDNA-Haplogroups such as R-U106, I1 and R-L238. The mass migrations of the Saxons, Angles, Jutes and Frisians have likely been responsible for a first geographic spread of DF19 and its subclades towards the British Isles and across Western Europe. Through the southward expansion of the Saxons, the Franks and later the Vikings, Y-chromosomes carrying the DF19 mutation also started appearing in the rest of Western and Central Europe. However, many of the British R-DF19 lineages seem to have left their ancestral homelands in southern Scandinavia only during the Viking age. Between ca. 800 and ca. 1100 AD, Viking raiders and settlers brought the DF19 mutation to Ireland, Scotland, England and Normandy. In 1066 the Normans invaded England, and quite a few of them (probably descendants of the - predominantly Danish - Vikings that had settled in Normandy in the early 900s AD) belonged to the R-DF19 haplogroup.

The analysis of all available DNA results has indicated that the DF19 mutation probably first occurred around 2400 BC, most likely within a few hundred years after the origin of P312. The founding father of the DF19 subclade must have been an R-P312* man who lived in a community in southern Scandinavia or northern Germanic coastal region. We have to emphasise that all timings mentioned in this report are rough estimates, which were based on a common-sense analysis of YSTR marker profiles. All men who have a Y-chromosome carrying the DF19 mutation descend from this founding father in the direct male line, and in this project we will try to find out how all his present-day descendants are connected to each other during the past 4400 years, and explore the paths which their individual male lines have taken since the origin of DF19.

Archaeological evidence tells us that the Germanic people gradually expanded their territory by slowly migrating from their homelands in Scandinavia towards the north of Germany. By 700 BC they were also living in the Netherlands, along the Baltic coastline of Germany and across the entire northern half of present-day Germany. Most likely the earliest geographic distribution of Y-chromosomes of the DF19 subclade happened in the context of this migration.

The lineages below DF19 were very successful in biological terms, i.e. in producing many (male) descendants that are strong enough to pass on their Y-chromosome, and to keep their sons alive generation after generation. Most striking is the ancestor in whose Y-chromosome the Z17112 mutation first occurred (see page 3). He presumably lived around 1200 BC, and at least ten independent lines descend from him, together representing the majority of our DF19 project members at this time. Presumably,this ancestor was a powerful man (e.g. a king, tribal leader or war lord) in a Bronze Age community in northern Germany or Scandinavia, given the fact that his Y-chromosome was so dominantly present in the following generations, and that his many sons and grandsons all managed to reach manhood and have surviving sons of their own. The Z17112 ancestor seems to have started a strong dynasty in his tribe, and in later generations, his descendants have continued to do well for themselves. This has likely been achieved not only by havingmany strong male descendants, but also by the active removal of the sons of rivals. In this context it is also worth pointing out the Z17121, Z17122 and Z36400 subclades below L644, because the men who founded those subclades also had many male descendants. These ancestors seem to have lived during the Saxon and Viking period, between ca. 500 and ca. 800 AD.

Som de fleste etniske Nord Europeere er 2,3% av genmaterialet fra Neanderthalis, som har gitt oss karakteristiske trekk.

Norge er en nyere tids nasjonalstat. Gamle Norig, Norðweg eller norðmanna land om du vil, er selvsagt monumentalt mye eldre. Våre fylkesnavn bærer fremdeles i dag navnet på våre folkestammer som bodde der. Vi var like mye "nordmenn" den gang, som nå.

Så, i all ydmykhet tar jeg meg den frihet å hevde at jeg kan fremsnakke norskhet, vår arv, våre forfedre, vår kultur og vår sjel. Jeg tar meg den frihet å hevde at jeg er norsk, med all mulig tyngde. At mine forfedre under siste istid generelt sett var tvunget til å bo i sentral Europa, og før dette lengre øst grunnet at Nord Europa var dekket av en ubeboelig iskappe, rokker ikke ved det. Ei heller rokker grenser på et stykke papir, endret av ulike makthavere gjennom historien, noe på dette.

Der er en spådoms-ævne i folke-åndens trang: Norrøna-stammens stævne til stordåd end engang. Hver fest-dag, som vi fejrer, må være løftets dag: den synker ej, den sejrer, vort blods, vor stammes sag.

- Bjørnstjerne Bjørnson, 1864

If you want to recieve updates directly on email independently  from hostile social media, please consider subscribing below.

® © 2020 Odelsarven, All Rights Reserved

If you want to use something, simply ask!