Lík, Vörðr, Hamr, Hugr og Önd

En del av den tvangsinnførte kristendommens rasering av våre forfedres førkristne åndsliv, var synet på ikke bare menneskets bestanddeler, men også alt levende i hele vår natur. Våre forfedre hadde et langt rikere og mangfoldig syn på dette i førkristen tid. Et mer naturlig, balansert og logisk syn, som endte opp i en fattig og forenklet "kropp og sjel" inndeling - svart og hvitt, godt eller ondt, evig pine eller et fiktivt himmelrike, motivert av tiende, skjærsild og underkastelse. Over tid ble de opprinnelige hedenske og mer vitenskapelige anskuelser vridd til overtro, synd og frykt. 

 

Vår hedenske inndeling fungerer derimot som en grunnmur i all vår mytologi, i våre dikt, sanger, eventyr og sagn. Denne anskuelsen gjennomsyrer all logisk forståelse av vår fedrearv, der ære var den altomspennende dyd. Den var ikke lineær, men sirkulær. Det var ikke "godt" eller "ondt", men konsekvens, balanse og akkumulert ære. Etter naturens egne lover.  

 

 Ängsälvor av Nils Brommer (1850)

 

 

I vår tradisjon er "verden" inndelt i ni heimer. En heim er ikke nødvendigvis et fysisk sted, men en tilstand. Et eksempel på dette kan være Miðgarðr - altså "verden i mellom" eller «den inngjerda verden i midten». Denne har vært tolket som den fysiske verden vi mennesker lever i, som ofte er skjematisk og rent fysisk illustrert på den klassiske måten i illustrasjoner. Denne tolkningen synes derimot ikke korrekt. Etomologisk er Mið som engelsk Mid, som i Midwife (jordmor, en som assisterer en fødsel). Når man ser helosentrisk på vår mytologi (noe man er nødt til å gjøre), synes den korrekte tolkningen som "tilstanden mellom liv og død" eller tilstanden mellom det fysiske og det "guddommelige". Tilstanden før re-inkarnasjon etc. Slik tilstand gjelder eksempelvis også for Valhöll (tilstanden for de utvalgte og falne), de som re-inkarneres (ærefulle forfedre), som "ordet om" aldri dør. De som i sin ånd lever videre.  

 

På denne måten kommer vi inn på hovedtemaet i denne artikkelen. Våre forfedre hadde ikke det samme todelte synet på kropp og sjel, som den senere monoteistiske kristne, og for å forstå vår mytologi og vår tradisjon, er vi nødt til å være klar over dette. Vi har ikke i dagens samfunn de samme "reseptorene" fremme. Det blir vanskelig for oss å få mening i dette. Ikke bare på grunn av over tusen år med kristen dekonstruksjon, men også fordi dagens rotløse og materialistiske samfunn har fjernet oss ytterligere fra alt som kan kalles åndsliv. Fra det meste som kan kalles ære.  

 

I vår tradisjon representerer heimene/tilstandene de samme bestanddeler våre forfedre delte mennesket inn i, som de klassifiserte alt "levende" og "dødt" i naturen inn i.  De åtte første er "metafysiske" og "åndelige". De representerer Odins ring Draupnír. De to siste er "fysiske" og er dedikert til hans kone Freya, hennes tvillingbror Freyr, og er knyttet til det fysiske aspektet av re-produksjon og fysisk kropp, på samme måte som Freya er knyttet til elskov, hennes attributt Sága til den fysiske fødsel, og som Freyr er knyttet til den fysiske stamfaren, ætten, stammen - men også fruktene og avlingen av fysisk arbeide. 

 

Fylgja - "følger, skytsengel". Hamingja - "din akkumulerte ære og lykke". Hamr - "siluett, form". Hugr - "tanke, sinn". Minni - "hukommelse". Ódr - "sinn, tanke". Sál - "sjel". Önd - "ånd". Lík - "lik, fysisk kropp". Skuggi - "skygge".

 

For å forenkle litt deles ofte disse beskaffenheter opp i 5 par;

 

Lík (den fysiske kropp)

Vörðr (beskytter og livskraft)

Hamr (silhuett og ytre form)

Hugr (tanke, sjel og sinn)

Önd (ånd)

 

Dette gir en langt mer naturlig og langt rikere inndeling av eksempelvis et menneskes fysiske- og metafysiske virke. På lik måte som ditt første nivå Lík trenger fysisk anstrengelse og hvile, vil de neste nivåene trenge sine høyere behov parvis, som søvn, trygghet, glede, sorg, lykke, tomhet, tilfredsstillelse, kreativitet, kunst, musikk, stillhet osv., osv.

 

Våre guder og deres funksjoner følger den samme logikk. Guden Hønir kan representere Lík, den fysiske kropp. I den andre enden finner vi Oðinn, ånden. Dine forfedre og beskyttere kan representeres av alver og valkyrier, din livskraft av Thor. Dine begjær, grådighet og negative drifter av jotner og troll. Din Hamingja, din akkumulerte ære og lykke, dine forfedre av Oðinn osv. 

 

Du har bolig i din fysiske kropp, du vandrer i skygger, du gjenfødes videre med ære - med ånd. 

 

Våre guder bor alle i deg. Du er dine forfedre, gjennom alle deres bestanddeler. 

I ditt Lík, i din Vörðr, Hamr, Hugr og Önd!

 

Så, gå som om du hadde alle dine forfedre i ryggen. 

 

 

Døyr fe; 
døyr frendar; 
døyr sjølv det same. 
Men ordet um deg 
aldri døyr 
vinn du eit gjetord gjævt. 
 
Døyr fe; 
døyr frendar; 
døyr sjølv det same. 
Eg veit eitt 
som aldri døyr, 
dom um daudan kvar. 

 

- Hávamál

 

 

 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg