top of page
  • Forfatterens bildeOdelsarven

Den akkumulerende konflikten mellom det liberale Norge og Islam i tunnelsyn

De fleste har sett det, provokatører på begge sider. Vold, steinkasting, bokbrenning og evig "krenkelse". Alle detaljer i "krenkelsene" er brakt opp til en offentlig debatt om ytringsfrihet, og hva som skal være lov å si og ikke, brenne og ikke, tegne og ikke.


Det er ikke mystisk at debatten tar et slikt spor, på tross av at Norge i svært lang tid hverken har hatt reell ytringsfrihet eller demokrati, i ordets rette forstand. Loven om ytringsfrihet er én ting, den innskrenkes også i et akkumulerende tempo. Grunnloven de-konstrueres hvert år, bak folkets rygg. Mennene på Eidsvoll sies å ha vært kloke, men arven etter dem falmer, og restene av det som var lovhjemlet ytringsfrihet står for fall. En annen og viktigere faktor er hvordan rommet for ytringsfrihet fungerer i praksis. Sistnevnte er dog det viktigste, for der er rommet langt trangere, og sanksjonene for enkelte verre - og den fungerer som premissgiver for potensielle ytterligere innskrenkninger i loven.


For de som ikke kjenner Norsk historie, kan det minnes om at Sharia-lover på ingen måte er noe nytt på vårt område. Dette har vi hatt her før. Vårt folk ble plaget av sådanne lover for kun få generasjoner siden. Den tidlige kristendommen som ble tvangsinnført fra utlandet, benyttet seg av de samme midler. Hvis ikke dine forfedre offentlig konverterte til denne jødiske sekten fra Midtøsten (med det samme opphavet som Islam), ble de torturert, hogget hodet av, brent på bål - og deres barn tatt som gisler og kidnappet. Dette utledet borgerkriger (etter Vikingtidens motstand), maktkamper, korrupsjon og et folk i fritt fall på begge sider.


Det er således heller ikke mystisk at Norge i dag er avkristnet. Vi ble aldri kristne, for kristendommen er en anti-Europeisk og anti-Norsk religion, uten forankring i vår natur. Det Norske folk var med på dansen så lenge de trengte, og på nivået de var nødt til, for å skåne sine barn og livsverk. Ved første mulige anledning forkastet vi generelt sett de dogmene som ble tvangsforet oss én etter én. Igjen satt vi med en "kristendom" uten reelt kristent innhold, med rene hedenske og opprinnelige tradisjoner under et tynt lag av kristen sminke. Restene av et plagiat-forsøk under tvang - forkastet av det Norske folk.


For de av dere som er redde Islam;

Eksakt det samme vi skje med den. Problemene med Islam er ingen reell trussel. Det er en tendens. Et symptom. Det tok flere hundreår med Osmanernes okkupasjon i Europa, før Europeere tilslutt hadde fått nok, og jagde dem ut. Skulle Islam nærme seg statsreligion (offisielt eller ikke) i Norge, ville den med det største problemet være Islam selv. Ingen av etnisk Europeisk blod vil ha ørkenreligioner, være seg Kristendom, Islam eller Jødedom - og i særdeleshet ikke som politisk middel. Dette er hverken ønsketenkning eller ideologi - dette er hva historien viser.


Hvis vi nå returnerer til den offentlige debatten i Norge, er det forsmedelig å være vitne til at ingen adresserer grunnproblemet. Det er uforståelig at man ikke erkjenner at multikultur aldri har fungert, og aldri vil fungere. Dette er hverken ønsketenkning eller ideologi - dette er hva historien viser. Det er ikke noe som er mer naivt å tro enn at man skal "lære opp" et helt fremmed folk til å besitte de samme mentale egenskaper som et vertsfolk fra en helt annen verdensdel, i salig sameksistens. Det finnes ikke noe mer uintelligent og "rasistisk" enn å kreve av andre folk at de skal bli akkurat som oss, selv om folkefiendtlige politikere har invitert dem hit. Ikke vil det fungere i naturen, ei heller i en kunstig sivilisasjon. Ikke en gang med tvang.


Men, de ulike sidene benytter de få respektive avvikene på hver kant, og fører dette til inntekt for at dette i praksis er mulig. Vi har jo alle her til lands hørt til det trettende om en håndfull pakistanske jenter som fikk toppkarakter på legestudier, og et par ex muslimer fra Iran som advarer mot Islam - og således skaper et falskt håp om at den multikulturelle drømmen de ytterst få makthavere i verden skal tvinge igjennom - kanskje kan fungere.


Det er fra offentlig side anslått at det finnes 250 000 muslimer i Norge. Når aktører som Stopp Islamiseringen av Norge stiller og slipper til i debatt, burde man ha rettet spørsmålet;


Hvis man hadde byttet ut disse 250 000 muslimene i Norge med 250 000 "konverterte kristne" Afrikanere, hadde dere lagt ned deres organisasjon? Hadde Norge da vært fritt for problemer?


Selvsagt ikke.


Man burde spurt denne organisasjonen;

Er kirkeasylmigranter som tar seg hele veien til Norge, for deretter å "konvertere" til kristendommen, deretter erkjenne seg som forfulgt og derigjennom ha automatisk rett på beskyttelse innenfor? De har jo "forkastet" Islam. I det minste offentlig. De er jo "gode kristne".


Dette stikker mye dypere enn religion, for de som har øynene åpne. Religion er kun et uttrykk for et folks generelle mentale kapasiteter, og manglende som sådan.


Vårt problem er ganske enkelt, at etniske nordmenn er en minoritet i eget land i løpet av én generasjon under dagens utvikling. (Det vil si hvis velferdsstaten fremdeles muliggjør at fremmede mennesker kan leve under kunstige vilkår og alskens stimuli her). Dette snakker sjelden folk med tunnelsyn mot Islam noe om. De gjør tvert i mot alt for å forsvare den sivilisasjonen og den velferdsstaten som muliggjør alt dette.


Det er lett å kritisere Islam, for de har nemlig ingen reell makt noe sted i verden, og har aldri noengang i historien vunnet en eneste krig i Europa. Ikke kontrollerer de noen maktposter i verden, ikke kontrollerer de finanssystemet, ikke EU, ikke FN, ikke WHO, ikke USA eller noen av deres vasallstater. Ikke er de feminister, ikke går de i hyperseksualiserte og "barne vennlige" Pride Parades, ikke kontrollerer de utdanningssystemer eller media. Ikke produserer de noe pop kultur heller. De blander seg i liten grad med andre, og gifter seg inn i egen stamme. I dagens liberale utopia står du da lagelig til for hugg.


På den andre siden overbelaster de det offentlige helsesystemet på grunn av sykdomsbilder som blant annet skyldes mangel på D-vitaminer. Det er nemlig et spesielt habitat her på berget, det er lite sollys. Dette resulterer i nedsatt immunforsvar, noe som delvis forklarer at omlag halvparten av de smittede i Norge av Covid-19 sorterer inn under den omtalte kategori, på tross av at de representerer en enda absolutt minoritet. Hvis man i tillegg kler seg i heldekkende drakt, har man en mørk fremtid i Europas utpost, selv om myndighetene bruker penger på å informere og gi tilskudd av kunstige D-vitaminer gjennom erstatninger for å "børste problemet under teppet". Dette er hverken ønsketenkning eller ideologi, det er slik naturen er innrettet.


Dernest har vi det faktum at alle folk generelt sett er rasister, under dagens praktiske definisjon. Alle liker nemlig sine egne best når det kommer til stykket. Alle liker best å omgås og å være naboer med sine egne, holde på sine egne etniske skikker og interesser. Dette er det isolert sett ikke noe galt med. Det er friskt og sunt.


Vårt problem er at vi har en sivilisasjon som er kunstig, og som tillater og muliggjør opprettholdelsen av et mentalt utopia, der tendenser og problemer av alle arter siver inn gjennom sprekkene av en konstruksjon som er nødt til å falle. Dette grunnproblemet, denne kilden til alle lekkasjene er kjent under mange navn. De er kjent som symptomene. Religionen Islam er kun en av dem. Å behandle en sykdom ved å angripe symptomene, gir dessverre ingen friskmelding.

0 kommentarer
bottom of page