Den partipolitiske kjøttkverna

For de som ikke helt forstår hvordan det partipolitiske systemet fungerer, kan man kanskje bli overrasket over hvor lite bevegelse det er. Hvor lite som blir utført, hvordan valgløfter notorisk brytes og at politikken notorisk går i mot folkeviljen, hvordan rikspolitikere med desimaloppslutning i folket kan være premissgivere for fremtiden. Dette er jo ikke noe nytt, og vi ser de samme ansiktene bekle de ulike postene resirkulert i hver periode.

For å forstå hvorfor det er slik, er man nødt til å uhildet se på hvordan selve systemet fungerer i Norge, og for så vidt de øvrige Europeiske land. Norge har i dag ikke noe demokrati. Vi har et partidiktatur som er drevet frem av parlamentarisme. Sistnevnte er et implementert instrument for å sikre at ingen politiske partier, derigjennom individer, som ikke er kontrollert av de som styrer kontantstrømmen noen gang kan komme i posisjon til å gjennomføre betydningsfull politisk endring.

Så, hva er da et etablert politisk parti? I bunn og grunn er dette det samme, det er et system med sitt eget parlament og sin egen nominasjonskomité. Den øverste ledelsen (de som styrer nominasjonskomitéen) er korrumpert og får sine direktiver fra andre, som eksempelvis EU, Davos, Bildenberger og andre globalistiske ikke-demokratiske konstellasjoner, maktposter og avtaler signert bak vår rygg. Hvert eneste partimedlem må gjennom den partipolitiske kjøttkverna.

Så, hva er den partipolitiske kjøttkverna? Vel, først og fremst er den en magnet for uærlige, uhederlige, svake og lett korrumperbare indvider, i stand til å forkaste ære og prinsipper for kompromisser og egen vinning. Dernest, hvis det skulle eksistere noen spisse kanter i det hele tatt, vil denne partipolitiske kjøttkverna fjerne disse meget raskt, hvis man i det hele tatt passet inn.

Det man så ender opp med, er en tverrpolitisk ansamling i et parlamentarisk system som i meget høy grad er gode nok marionetter for den virkelige makten. Den virkelige makten sitter ikke i Norge, men politikerne i Norge følger deres befalinger. Dette er innvandringspolitikken, kvoteflyktninger (les: migranter), vindmøllene, kraftavtalene, salget av våre naturressurser, EØS-avtalen (man kan fortsette i det uendelige) gode eksempler på.

De politiske diskusjonene i Norge, er således bare dårlig underholdning, krangel, kompromisser partiene i mellom - som ender opp som det samme, uansett. På denne måten kan ingen med ryggrad og integritet hevde at det spiller særlig rolle om Arbeiderpartiet eller Høyre skulle bli det største partiet. Det spiller ingen rolle om Fremskrittspartiet sitter i regjering eller ikke. Presisering: det spiller en rolle i den forstand at innvandringen til Norge når Fremskrittspartiet satt ved "makten" aldri faktisk har vært større. Det hadde den vært under Arbeiderpartiet også, for det spiller ingen trille. Vi er ikke herrer i eget hus.

Vi har ikke et reelt demokrati i vårt land, ei heller i Europa. Det mest effektive som kan gjøres med dette, er ikke å stemme på et politisk parti som gir et falsk håp om forandring underlagt et system som aldri kan muliggjøre det. Det mest effektive man kan gjøre, er rent faktisk å ikke stemme i det hele tatt. Jo færre som bidrar til å opprettholde systemet med sine stemmer, jo vanskeligere blir det å opprettholde det i seg selv. Avgir du din stemme, bidrar du til systemet, som er dysfunksjonelt og korrupt. Det er langt viktigere for myndighetene at "alle i Norge stemmer" enn hvem de faktisk stemmer på.

Tygg litt på den.