Illusjonen av et demokrati

Vi liker å si at vi har et demokrati i Norge. At vårt land er tuftet på frihet, selvråderett og demokratiske verdier. Vi tviholder fremdeles på denne oppfatningen, i et håp om at det er sant. At alt er «som før».

Eidsvollsmennene 1814

Historisk sett, kan man hevde at dette er korrekt. Norge har verdens eldste kjente demokrati. Vi har inntil nyere tid alltid valgt våre egne konger, dronninger og ledere. Tjente ikke disse til folkets forventninger, ble de byttet ut. Var andre kandidater bedre skikket, ble de gamle utkonkurrert og direkte demokratisk valgt. Folkeviljen var altoverskyggende.

Norge kan således hevdes å ha verdens eldste ekte demokrati. Våre tre hovedting som heter det samme i dag, Eidsivating, Frostating og Gulating, var operative samlingsplasser for direkte folkedemokrati for kanskje mer enn 3 500 år siden. Vårt opprinnelige direkte demokrati er eldre enn det greske i antikken, og varte monumentalt lengre. På våre Ting stemte likemenn og kvinner over alle viktige beslutninger. Kvinner og menn var likestilte, men det var tradisjonelle og naturlige kjønnsroller, der man egenkultiverte den bærekraftige storfamilien, i en desentralisert samfunnsinnretning med nærhet til beslutningene. I slike miljøer vokser ledere frem av seg selv, født av folket. Kvinner har historisk i vår tradisjon hatt både stemmerett, arverett, rett til å eie jord og å skille seg. Nei, vi bodde faktisk ikke i huler før opplysningstiden, og senere importert likhet og brorskapstanke eksisterte i vårt land lenge før den franske revolusjon og Eidsvoll i 1814.

I dag har vi kun en illusjon av demokrati. Vi får lov til å velge noen, som er forhåndsvalgt og resirkulert. Sakte nedkværnet av partipisk, internjustis og nominasjonsprosesser, der utgangen er «meglere» med spesialisering på almisser og egen karriere. Gjerne i en mindretallsregjering.

I dag styres Norge som et resultat av dette i strid med folkeviljen, på grunnleggende og avgjørende hovedsaker for fremtiden. EØS, innvandring og Norges rolle som okkupasjonsmakt hos andre suverene nasjoner, er lysende eksempler på det. Det er direkte anti demokratisk. Vi har erstattet vår stolte, demokratiske og desentraliserte tradisjon, selvråderett og frihet, med globalistlenker og ryggslikkeri for kriserammede imperiers tiår med missallokasjoner. Slike ble tidligere kalt leilendinger, treller og enkle husmenn.

Systemet ligner snarere et «teknokrati» eller et «demokratur», med sterke globalistiske føringer og sjakler. Her hjemme står vi i all hovedsak kun ovenfor lokale budbringere av det samme. Våre «folkevalgte» representerer generelt sett ikke det norske folk lengre. Høyre og Venstreaksen har opphørt å eksistere. Kampen står mellom nasjonalisme og globalisme. Norges fremtid, eller alle andres.

De politiske løsningene innenfor dagens system, er ikke effektfulle eller virksomme.

Det finnes ingen alternativer på Stortinget i dag for ekte patrioter, for forkjempere for selvråderett, frihetselskende individer, for Norges særegenhet og det norske folks eiendomsrett til landet og kulturen. Man levnes til en blank proteststemme, eller utenfor menyen av budbringere for "internasjonale konvensjoner og forpliktelser"på Stortinget.