top of page
  • Forfatterens bildeOdelsarven

Pandemihagen når polet er stengt

Ja, Vinmonopolet ble stengt under en rask lock down i helgen for over halvannen million nordmenn - varende ut måneden (i første omgang). Det førte til den reneste exodus til andre kommuner, med kilometervis av kø utenfor den siste sovjetstats eneste utsalg av drikke over styrke slåttøl.


Det ble raskt konstatert at polet kan anslås å være samfunnskritisk. Slike ting stenger man bare ikke ned. Det blir Mad Max scener når Ola Dunk ikke får pappvin til fredagstacoen, og blir fratatt den eneste trøsten vi har igjen i Coronaterroren.


Det hele viser bare hvor langt ute på viddene vi er. Hvor stakkarslige og sårbare vi er. Hvor lite motstandsdyktige vi er. Hvor domestikerte vi er.


Det er sagt før, og det sies igjen - det er bare å bli vant til det - mutasjoner og sesonghissige virus som en følge av en global livsførsel i utakt med naturlig habitat og kvantitet.


Det var utvilsomt bedre utnyttelse av tid å gjødsle grønnsaksbed med egen fjæretang, enn å stå i smittsom rasjoneringskø på polet.


Det var utvilsomt bedre å stelle frukttrærne også, for det overskuddet kan gjøres om til vin med ørliten kunnskap og stoisk ro - bedre enn polets til og med.


En bålpanne tømt for aske etter middagsbålet er også glimrende gjødsel, sammen med hønsemøkk, snø og høy.


Det er uunngåelig å ikke undres; hvordan gjennomsnittsborgeren i Norge hadde håndtert en skikkelig krise? En krise som handler om mat og vann. En krise som nådeløst skiller klinten fra hveten, der du faktisk må kunne noe nyttig for å overleve? Det er uunngåelig å ikke undres over dem som kanskje til og med ha måttet tåle latter og kritikk for at de begynte å undres - før det ble en krise, og at de beste av dem vil stå igjen som vinnere?


Man kan enes og ikke enes om myndigheter, tiltak, anbefalinger og nedstengninger. Det man burde enes om er å slutte å sutre. Man burde begynne med seg selv i stedet. Man burde begynne å ta alle de små, men betydningsfulle grep, som kan frigjøre deg fra dem - fra myndigheter, velferdsstat og sårbar sivilisasjon. Alle grep teller. Ingen er perfekt.


Vi nordmenn har hatt velferdsstat i kun 60 år, og høyteknologisk komfort vesentlig kortere. Vi har befolket dette berget i drøye 10 000 år, og før det i like eller mer ugjestmilde omgivelser. Tenk hva det har blitt av oss de to siste generasjoner... Tenk hvor stort fallet har vært....

1 kommentar
bottom of page