Mange vann og innsjøer har i Norge vært hellige. Det vil si de vann som ligger slik til, at soloppgangen i øst kan sees, og at månen gjenspeiles. Mange av disse vannene og innsjøene bærer fremdeles navn i dag etter gudene (naturkreftene), som representerer sol og måne. Navnene er de som av navneforskere klassifiseres under «naturnavn». De dateres fra år null i vår tidsregning, og bakover.
Et vann med slik lokasjon representerer i vår tradisjon selve koblingen mellom de levende og de døde. Oss og våre forfedre. Vannet speiler både himmelen (Tyr[1], med sol og måne og vår fysiske verden) og dødsriket (Hel/Valhall, tilstanden etter døden, tilstanden før gjenfødelse).
Himmelguden (selve naturen) har ett øye på himmelen, og ett i dødsriket – balansert av sol og måne. I denne sammenheng representeres dødsriket av Mimes brønn, personifisert av vannet. Navnet Mime betyr hukommelse/minne. I vår mytologi er brønnvokteren Mime den som Odin (ånden) søker visdom og konsultasjon fra. For å kunne gjøre dette, måtte Odin i mytologien pantsette sitt ene øye, hvorav sol og måne representerer hans to øyne, der det ene er dødt/blindt. Mime er således en personifisering på våre egne erfaringer. Det ofrede øyet er en personifisering på at mennesker ikke kan se det fulle bildet, og hva som er mellom himmel og jord. Månen selv er et symbol på det som eksisterer, men som ikke kan sees. Akkurat som den åndelige kunnskapen menneskene ikke oppfatter. Akkurat som solen eksisterer en natt med måneskinn, selv om du kun ser den solopplyste døde månen.
Brønnen Mime vokter, besitter runenes hemmeligheter, og de er en personifisering på selve kunnskapen mellom himmel og jord. Denne kan gjenspeiles fra Odins pantsatte øye (månen) - fra Mimes brønn (vannet).
Kornstaur i måneskinn av Theodor Kittelsen
Et utall vann er navngitt etter månegudinnen Skade (som Skadavatn etc.). Gudinnen Skade har i seg selv gitt navnet til Skandinavia, som betyr Skades øyer. En rekke stedsnavn i Norge bærer hennes forstavelser – som Skien, Ski, Skodje etc.
Det finnes utallige eksempler på meget gamle og navngitte hellige vann i vårt land. De har forstavelse etter våre guder/gudinner (naturkrefter), og som oftest med andrestavelse -vatn, -tjedn,- tjærn eller -in, der alle betyr vann.
Et nærliggende eksempel på dette er innsjøen Tyin. I førkristen tid var dette en hellig innsjø, og navnet er utledet av Tyr (norrønt: Týr, proto nordisk TíwaR) som betyr strid, rettferdighet, og Tyrs attributter gjennom Odin (norrønt: Óðin, proto nordisk: WôðanaR) og siste ledd -in for vann, sjø, vassdrag. Området dette vannet ligger i, har siden den første bosetting i Norge vært sentral for passasjen mellom øst og vest til lands.
Andre eksempler på steder der du finner våre forfedres gamle hellige vann, er på plasser med stedsnavn med forstavelse –sol. De ligger til slik at man ser soloppgangen i øst, gjerne på et høydedrag, med vann i nærheten. Typiske stedsnavn kan være Solberg, Solheim, Solvang osv. På disse stedene har våre forfedre reflektert i tusenvis av år.
Som våre sagn forteller, måneskinn kan gjøre deg «gal» (av latin luna, og engelsk lunatic), eller gi deg positive krefter. Månens skinn, reflektert av vann, gir ett langt sterkere lys. Dette lyset representerer i vår tradisjon våre forfedre (lysalver), kunnskap, blodsminne, intuisjon og refleksjon. De representerer det Odin (ånden) oppga ved å pantsette sitt ene øye, for å få tilgang til sine erfaringer. Det betyr dine erfaringer, som en vanlig dødelig.
Derfor var det også sagt, at alle dine følelser og sinnsstemninger blir forsterket i reflektert måneskinn, på godt og ondt.
De personifiserte fortellingene om varulvene som oppstår under fullmåneskinn, relateres til denne praksis. En varulv er et halvt dyr, og et halvt menneske i sagn og eventyr. Mytologisk representerer dette måneskinnets kraft, der negative krefter og sinntilstander kan forsterkes når du eksponeres for det. Likeledes representerer bildet av varulven mer dyriske drifter. Fullmånen påvirker både vårt solsystem, tidevann, hav og ikke minst driftene rundt reproduksjon, og kvinnelig syklus. De påvirker urkrefter og grunnleggende instinkter.
Våre forfedre hadde aldri kirker eller falske idoler. Deres gudshus og guder var naturen, og forfedre. De av oss som har sittet i måneskinn ved et vann og reflektert, kan bekrefte at det er noe tidløst, inspirerende og guddommelig ved det. Du stirrer inn i det hinsidige. Som om det var våre forfedre selv som talte til oss.
"Stille vann er dype"
- Hedensk proverb
[1] Tyr representerer også Odin, da Odin er en del av Tys attributter.