De germanske stammenes preg på Europa

Oldtidens nordiske folk hadde sitt virke meget vidfavnende. De satte sitt absolutte preg på Europa, og allerede i år 400, entret de germanske stammene det romerske imperium. Germanernes blodsarv, deres tradisjoner, livs- og verdensanskuelse skulle influere også de sydlige deler av Europa, som Frankriket, Spania, Portugal - og kanskje spesielt Italia. 

 

Gallia (dagens Frankrike) ble erobret av Germanerne i år 406, som senere ble samlet som Frankere under Chlodovechus (Latin), med det Frankiske navnet Hlōdowig. 

 

Iberia (dagens Spania og Portugal) ble erobret av Vandalerne, Vestgotere og Svebere allerede fra 500-tallet. 

 

 "Goths crossing a river", Évariste Vital Luminais.


 

Vestgoterne angrep Italia i år 410, og landet ble erobret av de germanske Erulerne og Østgoterne fra år 476 til 533. I år 568 erobret de germanske Langobardene (Heaðobearðan) hele Italia, forruten Roma og enkelte andre lommer av landet. De opprettholdt makten i disse områdene inntil Frankernes Karl den Store (Charlemagne) bekjempet Langobardenes herredømme nord i landet. Karl den Stores krig mot Sakserne, og hans kristnings- og imperietokt trengs ingen ytterligere utbrodering.  

 

Langobardene beholdt fremdeles makten i de sydlige deler av Italia i hele 500 år etter, inntil  Normannerne i år 1077 tok kontroll over den siste Langobardiske byen, Salerno. Normannerne var, som kjent, etterkommerne etter våre egne Ynglinger - der Gange Rolf  (Hrólfr Rögnvaldsson), sønn av Ragnvald Mørejarl, Harald Hårfagres allierte, er den mest kjente Normanneren i dagens historiebøker. Normannerne gav ikke bare navnet til Normandie, og utgjorde datidens maktsenter i Frankrike, men regjerte også Syd-Italia mer enn 100 år etter. De ble etterfulgt av de germanske Sverberne under Hohenstaufen (det germanske kongedynastiet fra år 1138-1254). 

 

 

Våpenskjoldet til Conrad von Hohenstaufen, Count Palatine of Rhine.

 

 House of Hohenstaufen, Dukes of Swabia. 

 

 House of Hohenstaufen, Kings of Sicily.

 

 

Som de germanske stammene generelt, var Langobardene hedninger. De reiste og virket side om side med Erulerne (de som alle kalte seg Jarler), over store deler av Europa og i Afrika og Asia. De ble kristnet på "overflaten", og synes som å ha brakt vår forfedrekult og gamle gudelære hvorhen de satte sine føtter.

 

Kanskje dette er en medvirkende årsak til at våre hedenske tradisjoner, den førkristne og pan-Europeiske gude- og naturlære ble bedre opprettholdt og praktisert på steder som i nettopp Sør-Italia. 

 

 

 

For nødvendig bakgrunnsinformasjon om de Germanske stammenes liv og virke, les artikkelen:

 Nordens land og folk i det femte århundre. 

 

 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg