Våre hellige trær - og den nordiske bjørka

I vår tradisjon er også trær hellige. Det kunne være nyttig for de fleste å stoppe opp litt, og igjen reflektere over vår natur, våre forfedre, og hva spesielt bjørka har betydd for våre slekter i titusenvis av år.

 

 Smaajentene. Av Erik Werenskiold

 

Bjørk (norrønt: Bjarkan (av Bjarte, som betyr lysende, skinnende blank) var kanskje av alle hellige trær, det som bidro mest til husholdningen for våre forfedre. Treet vokser på den nordlige halvkule. Rune nr. 2 i Futhark heter Bjarkan. Treet er representert av gudinnen Frøya, og kan gjennom våre myter henstilles til alle dets ulike egenskaper. Frøya, lik bjørka, representerer kjærlighet, lys, varme, fruktbarhet og helse. I mytologien personifisert som en langstrakt, vakker, lys og varm kvinne.

 

«Bjarkan er laufgrønstr líma;

Loki bar flærða tíma».

 

(Bjørka har de grønneste lauv,

Loke var heldig i sin list.)

 

- Norsk runedikt

 

Det er funnet 7 000 år gamle piler, der bjørkestrimler er brukt til surring av pilskaft. Bjørkenever ble brukt som papir til skrift. Våre eldste germanske kilder er nedskrevet på never. De ble nyttet til taklegging og skotøy, tøfler, ransler og kurver. De lange kvistfrie skuddene ble brukt til lås, tau, heste- og kjøreredskaper. Den urnorske luren er laget av bjørk.

 

Bjørkesevjen var i mange tilfeller livsviktig for våre forfedre. Om våren før knoppene skyter, regelrett stinnes det av sevje som du enkelt tapper av med et skråsnitt en meter opp på stammen, og styreflis. Flere titalls liter sevje får du ut av hvert tre. Denne sevjen kan du drikke som den er. Den smaker som litt søtlig vann, og er full av næringsstoffer og antioksidanter. I perioden tidlig vår, og frem til tidlig sommer, var dette for mange av våre forfedre uunnværlig næring. I tillegg var det, ved siden av honning, sukkerkilde. Ved å koke ned sevjen til 1/10 del av volumet, får du sirup som er opptil 10 ganger søtere enn farin. Dette brukte våre forfedre i kaker og mat. Vi hadde sukker, lenge før plantasjene oppsto på fjernere himmelstrøk og eksportert til Norge.

 

 Effektiv og enkel samling av bjørkesevje

 

 

 

Fremst av alt er bjørka de beste av trær til lys og varme, i bål, peis eller ovn.

 

Gamle bjørketrær får ofte utvekster (svulster) som man i norrøn tid kalte Mare (personifisert som en kvinnelig svartvette/alv, ridende på hest). Herav har vi fremdeles navnet "mareritt". Hun satte seg også på trær. Disse utvekstene er kort og godt kreft, men disse var svært verdifulle for våre forfedre. De hugget av utvekstene fra stammen med øks, og tørket dem. Deretter knuste de den i en mortel til pulver. Dette ble brukt til te, før den importerte kaffens tid. Denne teen har en beroligende effekt, er ypperlig medisinsk for fordøyelsen og for parasitter.

 

 Livgivende og multifunksjonell "Mare"

 

 

Hvis de ikke malte opp i mortel, holdt de utveksten inn i flammene, til den ble forkullet. Deretter rørte de dette ut i kokende vann, til alt var oppløst. Vesken du får, er antiseptisk og fungerer som en antibakteriell såpe. Våre forfedre brukte dette til sårbehandling, og spesielt i sammenheng med fødsler, både på mor og barn.

 

 

Bjørketrær, full av livgivende «mare» og sevje på Sundby i Røyken (av norrønt Suðrbú (forstavelsen suðr betyr også sund, da stedet i norrøn tid lå innerst i et sund. I dag er dette Åroselven, da vannstanden i norrøn tid var ca. 50 meter høyere enn i dag)

 

 

Bjørkas løv har også multifunksjonell verdi. De kan tørkes først, og kokes til enten saft eller te. Dette gir et næringsrikt brygg, og er godt for fordøyelse og immunforsvar. Tar man ferske blader og snitter disse, slik at saften i de kommer frem – kan man samle disse i en stor gryte med vann. Dette kan gis et par oppkok på 20 minutter, inntil du har en skummende væske. Deretter siler du av bladene, og heller den skummende væsken på flasker. Resultatet er våre forfedres «Sjampo». Den både skummer, vasker og er ikke tilsatt annet enn Frøyas kjærlighet og livgivende effekt, helt uten kjemikalier, parabener og andre kunstige tilsetningsstoffer.

 

Så, det er kanskje ikke så rart vi i Norge fremdeles pynter med bjørkeris på alle våre fruktbarhetsmarkeringer. At bjørkeris henges over nygifte. At denne pynten brukes fra fastelavn, Austr (påske), Midtsommer (St. Hans) og på 17. Mai. Det er kanskje ikke så rart at gudinnen for kjærlighet mellom mann og kone, for all vekst og fremgang er representert av nettopp bjørka, eller at selveste julenissen (Jólafaðr – Heimdal/Odin) nettopp har en stav av bjørk, eller når han blåser i sitt Gjallarhorn (bjørkeluren). Når våre forfedre dro på hærferd, var det trolig ikke uvanlig med bjørkeris fremst i stavnen på skipene.

 

Alle trær som skulle hugges, måtte symbolsk forklares hvorfor av våre forfedre. De var livgivende manifestasjoner på de som var her før oss. Hvert eneste tre, og hver eneste tre-type er representert av en gud/gudinne (naturkraft) i vår mytologi.

 

Kanskje vi snart vil klandre oss selv for ikke å ha lært overlevelse i en virkelig verden, slik våre forfedre mestret.

 

 

«Nøtten avslører ikke treet det inneholder»

- Hedensk proverb

 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg