Labyrintene

Oldtidens labyrinter har lenge vært et mysterium, ikke bare ved å finne veien ut av dem, men hvorfor våre forfedre benyttet dem. Hvorfor de bygget dem, prydet helleristninger og andre utsmykninger med dem, og hva labyrintene faktisk symboliserer. 

 Helleristning av labyrint på Ringerike. En Trojaborg, fra bronsealder. Tilsvarende fysiske labyrinter er funnet på Gotland og i Grebbestad.

 

 

Antikkens labyrinter er å finne i store deler av Europa, og var felles for de hedenske stammene på vårt kontinent. De eldste som enda eksisterer i dag, er over 3 000 år gamle. De var sannsynligvis i utstrakt bruk lenge før dette, men de fleste ble dessverre ødelagt av Romerikes plyndringer og ødeleggelser av Europa, der de fleste av de fysiske labyrintbyggene ble ruinert og benyttet til steinbrudd av imperiets tørst for stein til byggematerial.

 

Det verserer mange teorier på labyrintenes praktiske bruk og symbolikk. Alt fra ren underholdning, noe å hvile øynene på, til symbolikk knyttet til ondskap, trolldom og andre åpenbare feilaktige slutninger. 

 

Fysisk labyrint fra bronsealder på Høvåg 

 

 

Skal man finne fornuft i disse byggverkene og symbolene, må man kjenne sine egne forfedres anskuelser. For labyrintene symboliserer fremfor alt prosessen rundt reinkarnasjon, ætte- og anekult. Hele vår mytologi, gude- og naturlære konsentreres rundt evig syklus og igjenfødsel.

 

Logisk nok omhandler de fleste av artiklene om mytologi og høytider på Odelsarven våre forfedres altoverskyggende grunnsyn. Derfor vil ikke dette omtales inngående her, foruten at ættens og dine forfedres kollektive blodsminne var ansett som å igjenfødes i deg, som barn, før du nådde voksen alder. Vår tradisjon med å kalle opp våre egne barn etter fromme forfedre eller formødre, er direkte nedarvet etter dette synet. 

 

 Mynt fra tilsvarende labyrint fra de opprinnelige hedenske antikke grekerne på Knossos. 

 


Labyrinten symboliserer med dette kunnskap og minne. Det kollektive blodsminnet. Dine forfedres erfaringer, kunnskap, kløkt, innbitthet, tålmodighet og ære - akkumulert i slektledd etter slektledd. De som blir utvalgt, igjenfødt, i en ætling (oppkalt ved navn) - som selv må gå i åndens rike, fremkalle minnene, og komme seg ut av labyrinten også i dette livet. Man måtte vise seg sin fromme forfar eller formors navn verdig.

 

De fysiske labyrintbyggene ble høyst sannsynlig brukt i sådanne seremonier, på kultsteder, og kanskje fremst av alt i samband med de konkrete igjenfødelses- slekts- og aneritualene rundt solvervene.    

 

 

"Der skal atter

de underfulle

gylne brikker 

i graset finnes;

dem de åtte

i olddager"

 

- Voluspá

 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg