Ivarshaugen nord for Stavenjord

På Ulnes i Nordre Aurdal ligger Ivarshaugen, like ved Europavei 16. I dette skjønne naturområdet i vakre Valdres ligger flere gravhauger. Ulnes er et nes som stikker ut i Strandafjorden, og er opprinnelig av norrøn forstavelse -Ulfr (ulv) og -nés. Etymologisk kan navnet også ha sammenheng med vinter- og skiguden Ullr (Ull). Ulven er som kjent i vår mytologi nettopp et vinterdyr. 

 

 Ivarshaug. Foto: Miljolare.

 

 

Det knyttes lokalsagn også til denne gravhaugen. Eldgamle historier som har overlevet på folkemunne i uminnelige tider. Historier som kaster lys på hedensk symbolikk, livs- og verdensanskuelse, som tjener som bekreftende kulturskatter av samme. 

 

Det sies at i Ivarshaug, før kristendommen fikk makt, var det haugafolk i gammel tid. Lokalsagnet gjengitt i samlingen Lokalsagn i Valdres - Helgener og haugafolk, troll og tjuver, forteller;

 

Den gamle jenta på Belgji drev og høva på Ivarshaug. Brått ble hun rykket inn i haugen. Der tok ei gammel kjerring i mot henne. Gamla maste om at jenta skulle ta til seg noe mat, men jenta ville ingen ting ha og ingen ting svare på det hun ble spurt om. Hun gjorde seg bare dum. Da ble gamla sint og ga jenta et spark , som hun kjente så lenge hun levde. Da jenta kom ut av haugen, fikk hun en "lokkunge". Om sommeren etter dette kom jenta på stølen, og en dag hun lokka på kyrne skrek det brått til henne: "Ha, ha, Anne, no fekk du i endin din!"

 

En natt tok haugafolket jenta inn i haugen igjen. De skulle ha bryllupp og jenta måtte brygge maltøl til dem hele natta. Men da hun kom til seg selv igjen var hun heime.  

 

Ulnes kirke. På høydedraget der det etter alle værtegn sto et Hov i gammel tid. Det finnes flere hauger og røyser i området rundt. Foto: Norske kirkebygg.

 

 

Dette lokalsagnet inneholder lett gjenkjennelig hedensk symbolikk. Haugafolk er det samme som mytologiens Svartalver. De er døde, hauglagte forfedre, som venter på gjenfødsel. Den gamle jenta på Belgji re-inkarneres som en formor, etter sagnets andre forsøk. Den gamle kjerringa i haugen er vokteren av forfedrenes ånder. "Fæl, slem, ond", og hun "inviterer på kamp",  akkurat som mytologiens Gunlod og Hel. Som bjørnene, ulvene, dragene og heksene. Som de imiterende Seidkvinner i førkristen tradisjon. De åndelige jordmødre av ættens evige re-inkarnasjon. Som et barn i mors liv må sloss og få ånd, for å komme ut igjen av dødens domene. 

 

Ivarshaugen er én av mange fantastiske kulturskatter, fulle av symbolikk, betydning og kunnskap om våre forfedre. Ta deg tid til å besøke dem. Overlever kunnskapen til kommende generasjoner. Dette er en del av vår grunnmur. Det er en essensiell del av din identitet. Det er ditt blodsminne, som ligger der åpent - slik at du kan absorbere det igjen.  

 

For mer inngående tradisjon og symbolikk rundt våre forfedres gravhauger, se relaterte artikler under. 

Please reload

Please reload

Bitchute.jpg