• Odelsarven

Draumkvedet

Draumkvedet i dagens form stammer fra sen middelalder. Den er en av Norges mest kjente middelalderballader. Denne balladen har langt eldre røtter enn dette, og er opprinnelig hedensk. Dagens tekst er som det meste av slik litteratur fra denne perioden, opprinnelige hedenske tekster, men "forkristnet" og tillagt elementer av fremmed tro.

På tross av det tynne laget av senere "kristen sminke", er det innlysende at også denne opprinnelige hedenske balladen, som omtrent alle andre sanger, eventyr, sagn og myter, handler om re-inkarnasjon. Analysen fremkommer etter gjengivelsen av kvedet.

Draumkvedet, fremført av Harald Foss.

Draumkvææ

I. Visionens ramme (1-6)

1. Vi'du me lye, eg kvea kan

um einkvan nytan drengjen,

alt um'n Olav Åsteson,

som heve sovi so lengji.

2. Han la seg ne um joleaftan,

sterkan svevnen fekk,

vakna 'kji fyrr um trettandagjen,

då folkkji at kjyrkjun gjekk.

Å de va Olav Åsteson,

som heve sovi so lengji.

3. Han la seg ne um joleaftan,

no hev 'n sovi so lengji,

vakna 'kje fyrr um trettandedagjen,

då fuglane skoke vengjir.

Å de etc.

4. Han vakna 'kji fyrr um trettandedagjen,

då soli rann i lie,

då sala han ut flotan folen,

han ville at kyrkjun rie.

Å de etc.

5. Presten stend'e fyr altari

å les upp lestine lange,

Olav set seg i kyrkjedynni

å tel'e draumane mange.

Å de etc.

6. Gamle menner og unge

dei gjev'e etti gaum'e,

mæ han Olav Åsteson

tel'e sine draume.

Å de etc.

II. Visionærens indledning (7-15)

7. Eg la me ne um joleaftan,

sterkan svevnen fekk,

vakna 'kji fyrr um trettandagjen,

då fokkji at kjyrkjun gjekk.

For månen skin'e,

å vegjine fadde so vie.

8. Eg hev vori meg upp mæ sky

å neatt mæ havi svarte;

den som vi'mit fotspor fydde,

lær 'kji av bliom hjarta.

For etc.

9. Eg hev vori meg upp mæ sky

å ne mæ havsens grunni;

den som vi' mit fotspor fydde,

lær 'kji av bliom munni.

For etc.

10. Eg hev vori meg upp mæ sky

å neatt på svarte dikji.

eg hev set at heite helvite

å ein dell av himmerikji.

For etc.

11. Eg hev fari ivi vigde vatne

å ivi jupe dalar;

høyrer vatn, å ser de inkji,

undi jori so mune de fara.

For ete.

12. Eg æ so trøytt å færemo,

å inna so mune eg brenne;

eg høyrer vatn, å fær de inkji,

undi jori so mune de renne.

For etc.

13. Inkji neggja soten min,

inkje gjødde min hund'e,

inkji gol dei ottefuglan:

de tottest meg vera under.

For etc.

14. Eg va meg i auromheimi

i mange nettar å trå,

de veit gud i himerik,

hossi mang ei nau eg såg.

For etc.

15. Eg kan noko av kvòrjom,

derfy tikjest eg fro,

eg va 1ònge i mòli mòka,

ha eg tott den dauen go.

For etc.

III. Færden til Dødsriket (16-23)

16. Fysste eg va i uteksti,

eg va lònge i mòlli mòka,

sund'e gjekk mi skarlakskåpe

å neglan av kvòr min fot.

For etc.

17. So va eg meg uteksti

igjenom den tynnyr-ring;

sund'e gjekk mi skarlakskåpe

å nevlan av kvòr min fing.

For etc.

17a. Eg sleit sund'e, mi skarlakskåpe,

i tynnyr-ringjen meg rispa;

so kjem dei fram smådrengjine

å mine fingane felsa.

For etc.

17b. Eg sleit sunde mi skarlakskåpe

igjenom den tynnyrmog'e;

fram kjem adde smaadrengjine,

dei helt undi kvar min fot'e.

18. Kjem eg meg at gjaddarbrui,

ho heng'e so hågt i vindi;

ho æ òdd me guri slegji

å saum i kvòrjom tindi.

For etc.

19. Ormen høgg'e, å bikkja bite,

å stuten stend midte på leii:

tri æ tingji på Gjaddarbrui,

å adde æ gramme a vreie.

For etc.

20. Bikkja bit, å ormen sting,

å stuten stend å stangar -

de slepp ingjen ivi Gjaddarbrui

som fedder domane vrange.

For etc.

21. Eg hev gjengi Gjaddarbrui,

ho æ både bratt og lei;

vassa so hev eg dei Våsemyran,

no æ eg kvitt'e dei.

For etc.

22. Va'i so hev eg dei Våsemyran,

der hev 'kje sta'i me grunn;

no hev eg gjengji Gjaddarbrui

mæ rapa mòll i munn.

For etc.

23. Eg hev gjengji Gjaddarbrui,

å der va krokane på,

men eg totte tyngre dei Gaglemyran,

gud bære den dei skò gå!

For etc.

IV. Færden i Dødsriget 1 (24-28)

24. So kom eg meg at vòtno dei,

der isane brunne blå,

gud skaut dei i hugjen min:

eg vende meg derifrå.

For etc.

25. Eg va meg i auromheimi,

ingjen der eg kjende,

berre ho sæle gumor mi

mæ raue gull paa hendi,

For etc.

26. Surne fòr ivi Grimaråsen

å surne ivi skålestrònd,

men dei som får ivi Gjaddarhylen,

dei kòme våte fram

For etc.

27. Så tok eg av på vetterstig

alt på min høgre hònd;

der såg eg meg ti paradis,

de lyser ivi vene lònd.

For etc.

28. Der såg eg att'e gumor mi;

meg mune 'kji bet'e gange:

«Reis du deg ti brokksvalin,

der skò domen stande.»

For etc.

V. Den foreløpige dom (29-37)

29. Kjem eg meg at pilegrimskyrkjun,

der va meg ingjen mann kjend'e,

berre ho goe gumor mi

mæ raue gull på hendi

I brokksvalin

der skò domen stande.

30. Der kom færi noranti,

å den rei no so kvasst;

fyri rei Grutte gråskjeggji

alt mæ sit store brass.

I etc.

31. Der kom færi noranti,

de totte eg vera vesst;

fyri rei Grutte gråskjeggji,

han rei på svartan hest.

I etc.

32. Der kom færi sunnanti,

de tottest meg vera best;

fyri rei sakte såle-Mikkjel.

han rei på kvitan hest.

I etc.

33. De kom færi sunnanti,

å den rei no so tvist;

fyri rei sankte såle-Mikkjel

næste Jesum Krist.

I etc.

34. Der kom færi sunnanti,

ho tottest meg vera trå,

fyri rei sankte såle-Mikkjel,

å luren undi armen låg.

I etc.

35. De va sankte såle-Mikkjel,

han blæs i luren lange:

«Å no skò adde såline

fram fy domen gange!»

I etc.

36. Men då skolv dei synde-såline,

som ospelauv fy vinde,

å kvòr den, kvòr den sål der va,

ho gret fy syndine sine.

I etc.

37. De va sankte såle-Mikkjel,

han vog i skålevikt;

so vog han adde synde-såline

burt ti Jesum Krist.

I etc.

VI. Færden i dødsriket II (38-45)

(Onde gjerningers løn)

38. Eg såg meg einom drengjen,

de fysste eg vart ve,

liten småsvein bar han 'ti fangji

å gjekk i jori ti knes.

I etc.

39. Kjem eg meg at manni dei,

kåpa den va bly:

hass arme sål i dessum heimi

va trong i dyre ti.

I etc.

40. Kjem eg meg at mònno dei,

dei bar på gloande jor:

gud nåe dei fatike såline

som flutte deildir i skog!

I etc.

41. Kjem eg meg at bònno dei,

dei støje so hågt på glo:

gud nåe de synduge såline,

ha banne burt far å mor!

I etc.

42. Kjem eg meg at pòdda å òrmen,

dei hòggje kvòrare mæ tanni:

de va synduge synskjini

som hae kvòrare banna.

I etc.

43. Der møtte eg dei òrmane tvei,